Faget betyr mest for mesterne
Nær åtte av ti sier de tok mesterbrevet for å videreutdanne seg i faget. Færre er motivert av økonomi og administrasjon.
Publisert
Sist oppdatert
En spørreundersøkelse blant alle som har tatt mesterbrev det siste tiåret, viser at det faglige står i sentrum for svært mange. 77 prosent oppgir at «å videreutdanne meg i faget» som en av grunnene til å ta mesterbrev.
Undersøkelsen er lagd i forbindelse med Forskningsstiftelsen Fafos rapport om mesterbrevet.
– Dette er litt overraskende når vi vet at mesterutdannelsen legger mest vekt på ledels og økonomi, sa Fafo-forsker Torgeir Nyen da han presenterte mesterbrev-rapporten på et møte under Arendalsuka tidligere i år.
Det merkantile – å lære bedriftsøkonomi og administrasjon – kommer på andreplass blant mesternes motiver, med 48 prosent.
Til nytte i jobben
Mesterbrevet oppleves som nyttig, ifølge undersøkelsen. To av tre er enige i at det gir dem kunnskaper, både i faget og bedriftsledelse, som de bruker i sin daglige jobb.
Av dem som har svart på undersøkelsen driver hver tredje sin egen bedrift, mens en annen tredel bruker kompetansen i en lederstilling.
De aller fleste som tar mesterbrev, jobber i byggfagene. Det preger også sammensetningen av dem som bar besvart undersøkelsen.
Kvalitet og seriøsitet
Et overveldende flertall – 88 prosent – mener at mesterbrevet sender et signal om faglig kvalitet.
Svært mange mener også at mesterbrevet signaliserer seriøsitet. For eksempel mener svært mange at mesterbrevet sender et signal om at man ikke jobber svart, at man har fast ansatte og at man har lærlinger.
