Forskningsrapport foreslår: Studiepoeng for mesterbrev
En fersk forskningsrapport tar til orde for å knytte mesterbrevet tettere til resten av utdanningssystemet og anbefaler å vurdere om mesterbrevet skal gi studiepoeng.
Publisert
Sist oppdatert
– Fagutdanningene og den høyere yrkesfaglige utdanningen som mesterbrevet representerer, er presset fra veldig mange kanter. Vi er nødt til å ha en strategi for hvordan man kan heve statusen og holde på verdien av denne kvalifikasjonen, sier Hedda Haakestad til Maleren.
Hun er forsker hos Forskningsstiftelsen Fafo, og har skrevet en rapport om mesterbrevets rolle i arbeidslivet og kunnskapssamfunnet, sammen med kollegene Torgeir Nyen og Markus Roos Breines.
Kunnskapsgrunnlag
Rapporten er bestilt av Mesterbrevnemnda og ble først presentert på et seminar under Arendalsuka tidligere i år.
– Denne rapporten er viktig for å bygge ut kunnskapsgrunnlaget, slik at vi kan arbeide videre overfor den offentlige forvaltningen med å fremme mesterbrevordningen. Rapporten forteller oss mer om hvorfor fagarbeidere velger å ta mesterbrevet, sier fungerende daglig leder André Kristiansen i Mesterbrevnemnda til Maleren.
På siden av systemet
Manglende integrasjon mellom mesterbrevet og annen utdanning er et problem, mener Fafo-forskerne. Et sentralt tema i rapporten er hvordan mesterbrevet lever på siden av det øvrige utdanningssystemet. Det gir ikke studiepoeng, og det er ikke mulig å bygge på det som grunnlag for videre studier.
– I dag kan du få mesterbrev hvis du har fagskole, men ikke omvendt. Du får ikke fagskolepoeng av å ta mesterbrev, og det er et problem, sier forsker Hedda Haakestad.
Derfor tar rapporten til orde for å løfte en debatt om mesterbrevets plass i utdanningssystemet for å sikre at det blir levedyktig også i fremtiden.
Forskerne har intervjuet mestere som mener utdanningen både er nyttig og gir tydelige signaler til markedet om faglig kvalitet og seriøsitet, også slik det fungerer i dag, men:
– Man kan diskutere om mesterbrevets signalverdi er tilstrekkelig, sier Torgeir Nyen i Fafo.
Ta mesterbrevet på alvor
André Kristiansen i Mesterbrevnemnda er enig i at mesterbrevet bør knyttes tettere til annen utdanning og få en plass i kvalifikasjonsrammeverket, som er en felleseuropeisk, standardisert skala for å beskrive utdanningsnivåer.
– En viktig nøkkel for å få til vekst er å få mesterbrevet inn i kvalifikasjonsrammeverket. Da vil vi få ut synergier som gjør at det vil bli tatt på alvor i kompetansepolitikken, utdanningspolitikken og i sammenheng med fagskoleutdanningen, sier han.
I dag ligger mesterbrevet under Nærings- og fiskeridepartementet og ikke Kunnskapsdepartementet. Det handler om og illustrerer at det også regnes som et næringspolitisk virkemiddel.
– Vil du bytte departement?
– Ikke nødvendigvis. Vi er både et næringspolitisk virkemiddel og et1 kompetansepolitisk virkemiddel, svarer Kristiansen.
Mesterbrev må være er fullverdig
I en panelsamtale om rapporten under Arendalsuka fikk ikke tanken om studiepoeng ubetinget støtte.
Faglig sekretær Per Skau i Fellesforbundet ser poenget med å gi mesterbrevet en plass i kvalifikasjonsrammeverket, slik at man for eksempel kan gå videre til en ingeniørutdanning uten å måtte inn på et akademisk spor.
– Men det må være en aksept for at mesterbrevet gir en kompetanse som er god nok. Den yrkesfaglige søylen i utdanningssystemet må være like mye verdt, sa han.
Administrerende Robert Steen i Bygghåndverk Norge var inne på noe av det samme, Han frykter en bivirkning av å knytte mesterbrevet tettere til annen utdanning.
– Jeg frykter at studiepoeng blir en vei ut av bransjen, sa han.
