Slik får du betalt for jobben

Antallet inkassosaker øker, og den samlede inkassogjelden i Norge øker kraftig.

Bare i 2023 ble det registrert over 6 millioner nye inkassosaker i Norge. Av dem er 4,7 millioner knyttet til forbrukere – altså nær én sak per innbygger i Norge – og 1,3 millioner knyttet til næringsdrivende, noe som utgjør tre saker per selskap med ansatte i Norge.

­– Et ekstremt høyt tall, sier Eivind Mutschler.

Han er product manager hos Finexa, et selskap som bistår virksomheter med å få betalt fra kundene sine, helst i tide og uten at saken går så langt som til inkasso.

Beløpene er svimlende: Den samlede inkassogjelden i Norge har passert 121 milliarder korner.

­– Dette er penger som dere og andre firmaer har jobbet for, men som dere ikke har fått, konstaterte Eivind Mutschler da han nylig deltok på et webinar i regi av Malermestrenes Landsforbund (MLF) og Byggmesterforbundet.

Sliter mer enn før

Temaet var nettopp hva den enkelte håndverksbedrift kan gjøre for å få betalt fra kundene sine, og det var langt fra tilfeldig valgt. De vanskelige økonomiske tidene gir også utslag i form av ubetalte fakturaer hos både malermestere og byggmestere.

– Vi får tilbakemeldinger fra medlemmer som sier de sliter mer enn tidligere med kunder som ikke betaler, sa MLFs kompetanse- og utviklingssjef Kari Wilsgård på webinaret.

Finexas løsninger for å følge opp fakturaraer med betalingspåminnelser og i ytterste konsekvens inkasso tilbys som en medlemsfordel av både MLF og Byggmesterforbundet. 

Finexa har særlig rettet sine tjenester inn mot håndverksbransjen og har i samarbeid med de to organisasjonene i Bygghåndverk Norge lagd en portal som skal gjøre det lettere å holde oversikt over ubetalte fakturaer, purringer og status for sakene.

Oppdragende effekt

Eivind Mutschler understreket hvor viktig det er å følge opp fakturaer og gjøre det man kan for å få betalt før den går så langt som til inkasso.

Erfaringen er at påminnelser virker ­– gjerne en SMS mot privatkunder og en e-post til næringskunder.

At den mer formelle purringen kommer med fakturaoppfølgerens logo, har også ofte en effekt.

– Kunder prioriterer din faktura høyere når de vet at det har en konsekvens å betale for sent. Du kommer litt høyere opp i bunken, sa Mutschler.

En slik konsekvens kan og bør være at man ikke ser gjennom fingrene med gjenstående renter og gebyrer når man først får betalt, men sørger for å sende en restnota.

– Det har en oppdragende effekt og gir kunden en grunn til å betale på forfall neste gang. Om de slipper renter og gebyrer, signaliserer du at det ikke gjør noe at du har betalt tre måneder for sent. Så forstår jeg at det kan være særlige grunner til å la være i enkelte tilfeller., sa Mutschler på webinaret.

Flere bestridte krav

Strammere tider gir ikke bare en økning i ubetalte regninger. Det innebærer også at flere krav bestrides, altså at motparten bestrider sin forpliktelse til å betale enten det er på grunn av uenighet om pris eller påstander om mangler ved leveransen. Manglende betalingsevne er ikke et grunnlag for en tvistesak, men likevel:

– Vi ser at flere krav bestrides når betalingsevnen er dårlig, konstaterte Byggmesterforbundets advokat Eirik Gåskjønli på webinaret.

Forlik er den absolutt vanligste veien fram mot løsning for bestridte krav. 90 prosent av sakene Gåskjønli bistår i, ender der.

Behandling i forliksrådet er obligatorisk for slike saker, med unntak der tvistesummen er minst 200.000 kroner og begge parterer bistått av advokat.

– De «smarteste» skyldnerne sørger for ikke å være representert av advokat slik at saken må til forliksrådet, sa Gåskjønli.

Det er en grunn til det, for du kan ifølge advokaten ikke forvente en rettferdig løsning i forliksrådet. Hensikten er å få partene til å bli enige. Og enigheten springer gjerne ut av at motparten ser at saken vil ende dårlig for ham eller henne om den går til retten.

Lang og dyr vei i retten

Veien til rettferdighet er ikke enklere om du velger rettslige skritt heller. Byggmesterforbundets advokat advarer om at det kan være en lang og kostbar prosess å ta en sak til retten.

Heller ikke å ta arrest i motpartens midler eller å begjære skyldneren konkurs er noe advokaten vil anbefale, i hvert fall ikke hvis målet til syvende og sist er å få betalt.

– Hvis konkursbegjæringen skulle føre fram, er det små muligheter for at du får betalt. Derfor er det sjelden et riktig spor om det er målet, sa Eirik Gåskjønli.

Skriftlig dokumentasjon

For å stille så sterkt som mulig i en tvistesak, er det viktig å sørge for å holde varsler og kommunikasjon skriftlig. Hvis ikke, havner man fort i diskusjoner om hva kunden «måtte forstå» eller ikke har forstått.

– Når man ikke har skriftlige varsler på plass, gir man motparten en mulighet til å bestride kravet, sa Eirik Gåskjønli på webinaret.

Derfor:

– Vær formell og skriftlig. Sørg for å imøtegå skriftlige fremstillinger fra motparten der dere er uenige.