Uro for fremtiden i nordisk malerbransje

En etter en kom de fram og fortalte omtrent den samme historien, direktørene i alle de nordiske organisasjonene for malerfaget. Både tallene og forventningene vitner om vanskelige tider, ikke bare for bygghåndverksfagene og byggenæringen, men for hele verdensøkonomien.

Møtet for de nordiske malerorganisasjonene fant sted i Næringslivets hus – NHOs hovedkvarter – på Majorstua i Oslo 16. september, samtidig med at det nordiske mesterskapet for malerfaget foregikk på Litteraturhuset bak Slottet.

– Vi har noen turbulente år foran oss, konstaterte Pontus Sjöstrand, administrerende direktør i Måleriföretagen i Sverige og beskrev situasjonen i hjemlandet som en krigsøkonomi.

– Vi en inflasjonsrate på 9 prosent, høyest på 30 år. Vi har energikrise, frykt for resesjon og en offentlig økonomi under press, ramset han opp.

Han var ikke alene om. De øvrige landenes representanter hadde tatt med seg liknende powerpoint-presentasjoner i håndbagasjen til Oslo.

Pessimisme i byggenæringen

Ringvirkninger av pandemien med forsynings- og transportkrise, etterfulgt av den russiske invasjonen i Ukraina med påfølgende energikrise og råvarekrise, og den kraftigste prisstigningen på 30–40 år – dette er viktige årsaker til problemer som slår ut for nordiske malerbedrifter.

– I begynnelsen av 2022 var prognosene gode og pekte mot sterk vekst. Men siden har den globale økonomien støtt på flere tilbakeslag, sa seniorøkonom Hilde Karoline Midtsem i NHO til deltakerne på det nordiske møtet.

I næringslivet sprer bekymringen og pessimismen seg. NHOs målinger viser nedgang i økonomiske forventninger i næringslivet. Men det er stor variasjon mellom bransjene.

– Byggenæringen utmerker seg med stor pessimisme. Mange tror at markedssituasjonen vil forverre seg de kommende seks måneder, sa Midtsem.

Stoppe inflasjonen

Byggenæringen er også blant dem som tydeligst sier de merker at prisene er blitt unormalt mye høyere.

– Den store utfordringen å er å stoppe inflasjonen uten å skape resesjon i økonomien, konstaterte Midtsem.

Men å si eksakt hvordan utviklingen går herfra, er en vanskelig spådomskunst.

– Bratt renteøkning, høy inflasjon og lavere kjøpekraft vil absolutt ha en nedkjølende effekt som vil bringe etterspørselen ned. I boligmarkedet er det i øyeblikket lavere tilbud enn etterspørsel. Vi og de fleste analytikere tror at boligprisene skal ned, men vi vet ikke. Usikkerheten er nå hva som skjer med investeringer i boligmarkedet med høyere kostnader og høyere renter, forklarte seniorøkonom Hilde Karoline Midtsem

om det norske økonomien.

De nordiske gjestene kjente seg igjen i mye av det som ble sagt.

Tjener mindre

Resesjon – altså et fall i bruttonasjonalproduktet over tid – er den store frykten som også flere fra malerfaget snakket om da de rapporterte fra sine hjemmemarkeder.

– I Danmark forventer vi nå prisfall på boliger og resesjon. Malerbransjen ser mer negativt på fremtiden nå enn for et halvt år siden. Og flere tjener mindre enn i fjor, sa direktør Ole Draborg i Danske Malermestre.

Han viste til at forskjellen på Danmark og øvrige nordiske land er en enda lavere arbeidsledighet. Men det skaper enda større problemer for malerbransjen.

– En stor andel av bedriftene sier de ikke kan produsere så mye som de ellers kunne på grunn av personellmangel, sa han.

Krisesensitiv

Administrerende direktør Jukka Koivisto i den finske organisasjonen av overflateentreprenører snakket om hvordan den store naboen i øst kaster lange skygger over det finske samfunnet og finsk byggenæring.

– Krigen i Ukraina skader nesten alle bedrifter i finsk byggenæring, og stadig flere mener at den er svært skadelig for dem. Krigen rammer bedriftenes framtidstro. Finsk byggebransje er historisk sett svært krisesensitiv. Hver gang det er en krise, går omsetningen bratt ned, sa han.

Direktør Friðrik Ágúst Ólafsson i SI – the Federation of Icelandic Industries hadde en liknende framstilling som de andre, men satte likevel en lite misunnelsesverdig nordisk rekord.

– Vi har hatt en inflasjon på 9,9 prosent, sa han.

Ólafsson pekte også på kampen mot svart arbeid som en stor utfordring for bransjen på Island.

Tror på vedlikeholdsmarkedet

Stein Hesstvedt, administrerende direktør i MLF, rettet oppmerksomheten i en litt annen retning: at rehabilitering og om ombygging nå er større enn markedet for nybygg. Det gir muligheter for malere i en ellers vanskelig markedssituasjon.

– Vi tror at vedlikeholdsmarkedet vil opprettholdes på et stabilt nivå, sa han.

Ikke alt er svart-hvitt

Så var de dystre, makroøkonomiske beskrivelsene egnet til å ta motet fra deltakerne på det nordiske møtet i Oslo?

Espen Johannessen er vara til MLF-styret og malermester i Fredrikstad. Han mener det er viktig å ikke gi etter for frykt og undergangsstemning.

– Malerne er ikke nødvendigvis med i det store bildet. Jeg ser på egen hverdag i Fredrikstad, og det er aldeles ikke stille. Vi har masse å gjøre, særlig i privatmarkedet. Jeg tror den verste fienden er at mediene forteller folk hvor ille det er. Ja, vi har hatt renteøkning, men fortsatt er rentenivået veldig lavt og de fleste er på rett side av hva de tåler, sier han til Maleren og konkluderer:

– Det viktigste vi kan gjøre er å se lyst på livet og snakke om det som er positivt. Vi skal ikke begrave vårt eget fag.

Kjærlighet til faget

Også leder Anna Furholff Jensen i Malermestrenes Landsforbund var åpen om at det var vanskelige tider da hun hilste delegatene velkommen til møte i Oslo. Men hun pekte samtidig på at malerfaget kan bidra positivt gjennom å tilby utdanning og arbeid til unge mennesker.

– Vi har til felles en kjærlighet til faget vårt, konstaterte leder i Malermestrenes Landsforbund (MLF), Anna Furhoff Jensen da hun hilste delegatene velkommen.