TILFREDS: Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje i Trondheim er glad Arbeidstilsynets søkelys på bestilleransvaret etter at de slo til mot malerarbeid i Klæbu.

– Kjøpere av useriøse håndverks­tjenester må holdes ansvarlige

Det er nødvendig å ansvarliggjøre byggherrer for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten, mener Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje. Men styreleder for sameie som fikk Arbeidstilsynet på besøk, sier ingen seriøse malere var interessert i jobben.

Publisert

Tidligere i år skrev Maleren at Arbeidstilsynet vedtok å stanse virksomheten i et firma som utførte malerarbeider for et bolig- og næringssameie i Klæbu i Trondheim kommune.

Ved inspeksjon hadde ingen av de tre malerne HMS-kort, og virksomheten kunne ikke legge fram arbeidsavtaler eller dokumentasjon på at lønn var utbetalt.

Men heller ikke oppdragsgiveren unnslapp kritikk. Arbeidstilsynet varslet tvangsmulkt dersom Sameiet Holthegården ikke kunne legge fram en beskrivelse av rutine for hvordan bestilleren av byggeoppdrag følger opp påseplikten innen en gitt frist.

Påseplikt

Bestiller av byggeoppdrag skal – når leverandør ikke benytter underleverandører – iverksette systemer og rutiner for å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos leverandør er i overensstemmelse med gjeldende forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser.

Plikten gjelder bare for bestillere som driver næringsvirksomhet.

Bestemmelsene er regulert av Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett.

Fokus på byggherrenasvaret

Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje i Trondheim er tilfreds med at Arbeidstilsynet stiller klare krav også til dem som bestiller håndverkstjenester av useriøse aktører.

– At Arbeidstilsynet setter fokus på byggherreansvaret, er veldig spennende. For det er innkjøperne vi må lære å gjøre de riktige valgene dersom vi skal komme arbeidslivskriminalitet til livs. Mange borettslag og sameier har lav bestillerkompetanse. Ofte ser de bare på prisen, sier Sagmyr til Maleren.

GARDINTRAPP: Byggebransjens uropatrulje dokumenterte arbeidsforholdene ved bolig- og næringsbygget i Klæbu.

Fikk ikke svar

Styreleder Terje Lillemo i Sameiet Holthegården sier han og resten av styret har lært av saken, og gjerne skulle vært den foruten.

– Vi må være mer profesjonelle når vi engasjerer noen til å utføre slike oppdrag, sier han til Maleren.

Men forklaringen hans på at et enkeltpersonforetak med tvilsomme rutiner ble hyret til å male fasaden til sameiet i Klæbu er at ingen kjente og etablerte malerfirmaer viste interesse for jobben:

– Vi sendte ut 25 til 30 henvendelser over en periode på halvannet år for å finne noen som kunne utføre jobben for sameiet. Men ingen etablerte malermestere svarte. Og dem vi gikk på og spurte direkte, oppga priser som var fire til fem ganger så mye som det vi kunne betale, sier han.

Dermed gikk jobben til et firma som senere overlot den til enkeltpersonforetaket som sto ansvarlig da Arbeidstilsynet slo til. For jobben måtte gjøres dersom bygningen ikke skulle forfalle.

Styreleder Terje Lillemo mener på denne bakgrunnen at malerbransjen selv må sørge for å være både konkurransedyktig og tilgjengelig dersom den vil useriøse aktører til livs.

Opptrer som amatører

Også han påpeker at folk som sitter i styret for sameier og borettslag opptrer som amatører i rollen som byggherrer og bestillere.

– Jeg tror mange styremedlemmer ikke kjenner myndighetenes krav og hvilket ansvar de påtar seg, sier Lillemo.

Lillemo opplyser at Arbeidstilsynet fikk dokumentasjonen om hvordan sameiet oppfyller påseplikten innen tidsfristen. Dermed slapp sameiet å betale tvangsmulkt.

Powered by Labrador CMS