Mange milliarder – men mangler malere

Staten skal bruke minst ti milliarder kroner på å sette i stand kirkebygg av kulturhistorisk verdi. Mange av dem lider under mange års manglende vedlikehold.

Samtidig må riksantikvar Hanna Geiran konstatere:

– Det er stor mangel på tradisjonshåndverkere i Norge. Det er en krise.

Så hvem skal gjøre jobben? Ikke bare med å gjennomføre kirkeløftet på et høyt faglig nivå, men også uten at det støvsuger markedet for så mange fagfolk at alle restaureringsoppgaver lider?

– Vi må få håndverkene opp og fram, formaner Hanna Geiran.

Kompetente bestillere

Ordene hennes falt da Norges museumsforbund og Museene på Sørlandet inviterte viktige aktører til samtale om kirkeløftets milliarder og mangelen på håndverksfaglig kompetanse på Arendalsuka nylig.

Der satt biskop preses Olav Fykse Tveit og snakket om hvor krevende det er å holde alle de gamle kirkene i stand.

Og der satt Ingrid Staurheim, fagdirektør og prosjektleder i avdelingen for kirkebygg og gravplasser i Hovedorganisasjonen KA (tidligere Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon). Hun snakket om hvor viktig det er at de kirkelige fellesrådene blir gode bestillere av håndverkstjenester.

Og at det særlig er de små kommunene som trenger hjelp. De store har gjerne egne driftsavdelinger.

Kompetansen er særlig viktig, fordi:

– Rådgivere og prosjektledere må forstå hva slags bygninger de er inne i. En kirke er ikke bare et kulturminne, men også et brukshus.

Omsorgsfulle fastleger

Etnolog og kulturhistoriker Terje Planke er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og professor for arkitektur og design ved NTNU i Trondheim. I samtalen i Arendal advarte han mot at kirkeløftet blir et skippertak. Bygningsvern handler nemlig om kontinuerlig arbeid og ikke noe man blir ferdig med.

– Noe går alltid tapt når det skal repareres. Det er derfor skippertak er så skummelt. Vi er omsorgsarbeidere og fastleger. Da er det så viktig at vi kjenner pasientene våre med inngående kunnskap, slik at vi unngår å måtte reparere, sa han.

Terje Planke deler bekymringen for mangelen på håndverksmessig kompetanse til å fylle denne rollen som «omsorgsfulle fastleger» for kirker og andre gamle hus.

– Det man lærer i dag, handler i stor grad om å bygge nytt. Det er synd, når vi vet at 50 prosent av byggebransjen handler om rehabilitering, ombygging og tilbygg, sa han.

Det er nødvendig med en grunnleggende satsing på utdanning av gode håndverkere, slik at man får fram flere av dem han ønsker seg og som han mener trengs, ikke minst i kirkeløftet:

– Vi trenger analytiske og tenkende håndverkere ute på stillaset.

Yrker med framtidsutsikter

Men selv om problemene er reelle nok, er riksantikvar Hanna Geiran også optimistisk.

– Kirkeløftet er en unik mulighet til å øke kompetansen og skape et marked for en bransje som sliter, sier hun.

Den analysen deles av stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet:

– Folk søker seg til yrker med framtidsutsikter. Når det skal brukes så mange milliarder på kirkebygg, vil det bidra til at økt søkning til byggfag, spådde hun i panelsamtalen.

Friste kommunekasserere

Men Arve Juritzen, som er Høyres fraksjonsleder for byutvikling i Oslo bystyre, mener det også er grunn til å være på vakt.

– Når pengene fra staten flommer til vedlikehold av kirker, vil det friste kommunekassererne til å redusere de generelle vedlikeholdsmidlene som de ellers bruker på kirkebygg, sa han.

Derfor er det viktig at kirkeløftet brukes til mer enn linoljemaling, men at det også satses på å skape lærlingplasser for ungdom rundt om i landet. Det vil skape virksomhet og bidra til å motvirke utenforskap blant ungdom.

– Og det er sånt som kan bidra til å blidgjøre kommunekassererne, påpekte Juritzen.