Fire års læretid og ingen skole

Mange lærer godt på skolebenken, men for andre er dette et stort hinder for å komme ut i yrkeslivet med utdanning i ryggen. Det er mange ulike årsaker som kan ligge bak, og rådgivere og foreldre gjør sitt beste for å veilede riktig.

De fleste som ser på yrkesfaglig utdanning blir informert om ulike modeller, som alle innebærer år på skolebenken. Det er en modell til, som gir muligheten til å gå rett ut i læretiden.

Stor kunnskapsbrist

– Det jeg synes er interessant er det jeg opplever som en stor kunnskapsbrist, sier Kristian Strandli Owren, administrerende direktør i IFI – Informasjonskontoret for farge og interiør.

Han har selv barn som nå skal velge veien videre, og har vært med på flere rådgivingsmøter med fylkeskommunen. Han opplever at de ulike modellene for yrkesfaglig utdanning ikke presenteres skikkelig.

– Ungdomsskolen er kommunens ansvar, mens videregående skole er fylkets. Fylket har som ambisjon å få flest inn på skolen og forteller bare om modellene som innebærer tradisjonell skolegang før læretid. Her blir kommunen delvis sittende med «Svarteper» hvis eleven faller ut og blir værende på NAV, for da er de på delvis kommunens og delvis statens lønningsliste fremover, sier Strandli Owren.

Han ønsker at fylkeskommunene tar ansvar og formidler den såkalte 0+4-modellen bedre.

Flere muligheter

Kompetanse- og utviklingssjef Kari S. Wilsgård i Malermestrenes Landsforbund har selv en datter som nå går ut av tiende klasse, og har selv vært med på rådgivning om videregående.

– Jeg ble veldig positivt overrasket over hvordan de fremmet yrkesfag og opplevde at det var mye fokus på det, forteller hun.

– Når det kommer til 0+4-modellen må det da være bedrifter som er rusta for å ta imot 16-åringer. Jeg har ikke hørt om noen som går 0+4 i malerfag, men har opplevd at møbelsnekkere og andre med verksted har større mulighet for dette. Denne løsningen krever en del av bedriften.

Wilsgård henter frem 1+3-modellen som en annen god mulighet som innebærer flere år i lære.