– Fuktproblematikken i Oslo er enorm

I sommer arbeidet det Oslobaserte malerfirmaet Juuhl & Bratfoss med et prosjekt på Skøyen; et gammelt teglsteinsbygg fra 1890 hvor fukten over tid hadde trukket opp i veggene og forfallet startet.

Ifølge malermester og prosjektleder Truls Bratfoss, er dette et ganske vanlig syn i hovedstaden; bygninger som er angrepet av fukt selv om de er drenert på den konvensjonelle måten.

– I Oslo står mange gamle bygninger på påler i vann, og har ofte et problem med noe som heter kapillæroppsug, det vil si at vannet trekker fra grunnen og opp i grunnmuren som er av teglstein. I tillegg er det store problemer med drenering som gjør at vannet også trekker inn fra sidene i bygget, forklarer Bratfoss.

Sprekker

Ofte er kjellergulvene i byggene støpt i betong, men veggene er bygget med teglstein. Vannet suges opp og inn i teglsteinen i veggene.

– Deretter dannes det fukt og saltutslag, og teglsteinen sprekker og blir ødelagt, sier Bratfoss og peker på veggen til teglsteinsbygget de jobber med for øyeblikket.

– Dette er et klassisk eksempel på hvordan fukten forplanter seg oppover og ødelegger veggene.

Fire årstider

Han forklarer videre at det er om høsten, når det regner mye, at vannet trekker opp i byggene. Når vinteren kommer, fryser vannet, og om våren, når det smelter igjen, sprekker teglsteinen i byggene.

– I denne prosessen vil pusslaget utenpå teglsteinen miste festet og slippe, såkalt «løs bom», sier Bratfos.

Tidligere har fuktproblematikken blitt løst med samme prinsipp overalt; drenering rundt huset. Men etter en tid kommer problemet tilbake og det settes inn store avfuktere som står og går.

– Men de klarer ikke å eliminere problemet, det stopper bare vannet som kommer fra siden, slår Bratfoss fast.

FUKT: – Dette er et klassisk eksempel på hvordan fukten forplanter seg oppover og ødelegger veggene, sier Truls M. Bratfoss. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Ny metode

Dette var bakgrunnen for at de ønsket å ta i bruk en metode som ennå ikke har vært prøvd ut i Norge, men som er utbredt i Danmark. Dette er første bygningen i Norge hvor metoden anvendes.

– I Danmark har denne metoden vært utprøvd i over 15 år og med stort hell, sier Bratfoss.

Fremgangsmåten er følgende: Man skjærer et sjikt i teglsteinen med sag, 30–40 cm i fugen, blåser rent, og setter inn rustfrie stålplater som går bak teglsteinen og inn mot betongdekket.

– I tillegg sprøytes dette med vanntett sprøytebetong. Da hindrer du oppsug av vann fra grunnen og opp i bygningen, sier Bratfoss og legger til at sprøytebehandlingen også bidrar til å stabilisere bygningen.

Et område om gangen

Arbeidet må i dette tilfellet gjøres fra utsiden av bygget fordi det ikke har kjeller.

– Det er viktig at man kun behandler et område av gangen, slik at man ikke risikerer å skade noe, eller belaste bærekonstruksjonen for mye om gangen, forklarer Kenneth Fonch som sammen med David er innleid fra samarbeidspartner Cortex Aps i København på dette prosjektet. De har erfaring fra denne metoden brukt på lignende bygg i Danmark.

I tillegg graver de rundt hele bygget, legger ned nye drensrør og nye kummer hvor de får ledet vannet unna, forklarer Bratfoss videre og påpeker at denne metoden kun kan brukes på teglsteinsgårder.

– Metoden er beregnet teglsteinsgårder, som det er mange av i Oslo og Skandinavia generelt. Tidligere løsninger har egentlig bare vært midlertidige, for de hindrer ikke oppsug av vann, sier han.

Må ha kontroll

I Norge er det vanlig at et malerfirma som står som totalentreprenør på en fasaderehabilitering, forklarer Brattfoss. Gårdeieren ser at malingen krakelerer og tenker at det er maler han må forholde seg til. Men det underliggende problemet er at det er pussen som skaller av.

– Derfor har vi malere opparbeidet oss ganske god kunnskap for hvordan bygget er bygd opp og hvilke produkter som skal brukes. Det er en stor fordel for malerfirma å ha kontroll på prosessen fra start til slutt. Det er vi som leverer sluttproduktet og da er vi helt avhengig av å vite hva som er under, for å kunne levere riktig kvalitet på bygget, sier han, og påpeker at denne jobben kanskje er litt utradisjonell for det man i utgangspunktet forbinder med malerfaget. Men den viser hvor vidt malerfaget kan være, hvilke problemstillinger kundene deres kan komme ovenfor og hva de ønsker hjelp til.

– Malerfaget er ikke kun maling, men så mye mer. Det å ha flere ben å stå på er en stor fordel i denne bransjen, ikke minst i situasjoner som nå, med korona.

Ødelegger mange bygninger

Samtidig med at bygget dreneres hugges all løs puss av for å få god nok tørketid før fasaden pusses med kalkpuss og males med en silikatmaling. Helt til slutt skal brostein og nytt gress legges på plass igjen.

– Dette er en varig løsning, det kommer ikke fukt opp nå. Problemet er løst, slår Bratfoss fast.

Juuhl & Bratfoss tenker nå å tilby metoden for bygninger i Oslo med fuktproblemer i kjellere og konstruksjon.

– Fuktproblematikken i Oslo er enorm. Det er viktig at gårdeiere er bevisste på det. Det ødelegger mange bygninger, noe som kan få ganske store konsekvenser, understreker Brattfoss avslutningsvis.