Maler først og fremst

Vi sjekker navigasjonskartet i bilen en gang til for å være helt sikre på at vi faktisk er framme. Jo, det stemmer. Men det er ingenting på fasaden som røper at dette er hovedkvarteret til malerfirmaet Brødrene Samuelsen AS.

Vi går først inn det vi tror er hovedinngangen til det litt bortgjemte næringsbygget på Lierstranda utenfor Drammen, men skjønner ganske raskt at vi har gått feil og sniker oss stille ut fra det vi antar er et elektrikerfirma. Heldigvis var det ingen som så oss.

– Du skal inn på nedsiden av bygget, sier Baard Samuelsen når vi ringer og tilstår at vi har gått oss bort.

I sommerlig shorts og oppkneppet dongeriskjorte tar han imot og beklager han at de ikke har fått satt opp et ordentlig skilt, til tross for at firmaet har holdt til i bygningen siden 2009.

– Men det er ikke så mange som kommer hit. Det meste foregår ute hos kundene uansett, unnskylder han seg med.

Kontorarbeid var noe dritt

Baard Samuelsen viser Malernes utsendte inn på kontoret. Han tar plass i en stol som både vitner om mange års flittig bruk og et lite forfengelig forhold til kontormøbler.

Kontor er egentlig ikke den nye MLF-lederens naturlige habitat; det er han helt åpen om. Men det er blitt slik. Og det må være slik.

– De første ti–tolv årene var jeg ute og trivdes veldig godt med det. Men så ble Arnfinn dårlig, og da måtte jeg overta her på kontoret. Jeg syntes det var noe dritt til å begynne med, trivdes overhodet ikke. Det er nok fordi jeg ikke er så god til slike ting. Men jeg har jo lært meg å håndtere det, og jeg får god hjelp, sier han åpent.

Arnfinn er storebror og den andre Samuelsen bak firmanavnet Brødrene Samuelsen AS. Han jobber fortsatt i firmaet, men har måttet trappe noe ned av helsemessige årsaker.

I hælene på storebror

 Arnfinn fylte nylig 60, og Baard blir 58 år nå i september. De to har fulgt hverandre tett gjennom hele yrkeslivet. Arnfinn var først ute og tok det 19 uker lange malerkurset som den gangen – på begynnelsen av 1990-tallet – var ment som et tiltak for å pense skoletrøtt ungdom ut i ærlig arbeid.

– Arnfinn begynte der først, og jeg tenkte: hvorfor ikke? Så jeg ble med, jeg også. Den siste uka på kurset kom malermestrene i Drammensområdet innom og valgte seg ut en læregutt. Jeg ble plukket opp av Sverre Halvorsen fra Solbergelva. Han hadde nok fått et hint om at jeg dugde. Halvorsen var en tøff kar og ansett som å være jævlig flink, forteller Baard.

Dermed begynte han i læra, samtidig med storebror Arnfinn. Men det var ikke før noen år senere at de to brødrene startet firma sammen. Da hadde Baard drevet for seg selv en tid, mens Arnfinn solgte maling hos Løvenskiold Vækerø, det som i dag heter Maxbo.

­– Vi utfyller hverandre godt. Jeg har min sterkeste side ute. Han er kanskje ikke den råeste håndverkeren, men er veldig nøyaktig og grundig som administrator. Derfor var det naturlig at han ble daglig leder.

Akkurat passe stor

På det meste har det vært 13 ansatte i Brødrene Samuelsen AS. I dag er de åtte.

– Og det er i grunnen passe. Vi driver bedre når vi er litt færre, og vi har ikke noe mål om å vokse. Du mister noe når firmaet blir så stort at du sliter med å bli skikkelig kjent med alle, mener Baard.

Tre av de ansatte har vært i bedriften i 20 år, og den første som ble ansatt – Sten Otto Weberg – jobber der fortsatt.

– Det vitner vel om at vi har klart å skape en arbeidsplass hvor folk synes det er ålreit å være. Jeg tror det skyldes at vi er flinke til å vise medarbeiderne tillit. Vi stoler på dem og lar dem få styre mye av hverdagen sin selv. Det går bra fordi vi har ansatt flinke folk. Vi er opptatt av at det skal være ordentlig; alle skal være fagutdannet. Og så er vi opptatt av å ha det hyggelig sammen, sier Baard og forteller om den minneverdige turen til Roma for hele firmaet med ledsagere i forbindelse med 10-årsjubileet.

– Det var trivelig. Vi snakker om det ennå.

Viklet inn i verv

Arnfinn tok mesterbrev i 1998. Baard tok sitt første i 2004. Nå har han to, både i malerfag og som byggtapetsermester.

Det var også Arnfinn som banet veien inn i organisasjonslivet.

– Da jeg tok mesterbrev, var Arnfinn oldermann i Buskerudlauget. Der gjorde han en kjempejobb. Jeg begynte å engasjere meg, jeg også. Det er jo slik det gjerne er; rekker du opp hånda og tar ordet, er veien kort til verv. Jeg var oldermann i åtte år etter Arnfinn. Jeg ble dessuten formann i Drammen Håndverk- og Industriforening. Et svært lærerikt, men også krevende verv. Så da jeg ble spurt om å ta en styreplass i MLF, var jeg veldig klar for det. I fjor spurte valgkomiteen om de kunne sette meg opp som nestleder, og om jeg i så fall var villig til å ta det neste steget når tiden var inne. Det var lett å si ja.

Det store ordet Seriøsitet

Det neste steget kom raskt. Da Anna Furhoff Jensen erklærte at hun ikke siktet mot gjenvalg som MLF-leder, pekte valgkomiteen på Baard Samuelsen. Han går inn i vervet med både ydmykhet og takknemlighet.

Malermester Baard er nemlig glad i Malermestrenes Landsforbund. Han snakker om alle de fine folka han møter i organisasjonen og som han lærer så mye av.

Men kanskje først og fremst handler det om seriøsitet. Et ord som kan kjennes stort i munnen for et lite malerfirma på Lierstranda. I hvert fall var det slik før.

– Ikke er vi store i kjeften, og ikke er vi blitt millionærer. Men så skjønte jeg at vi faktisk er en av de seriøse i bransjen, gjennom forankringen i MLF. I organisasjonen har jeg møtt mange andre som er som meg, malermestre som ønsker å gjøre ting på en skikkelig måte, sier han.

Også i det praktiske har Baard Samuelsen erfart at MLF er en god støttespiller å ha i ryggen for å bygge opp under seriøsitet og skikkelighet.

– Organisasjonen har vært til stor hjelp for oss underveis. Det er alltid lett å få svar på ting, enten det handler om juridiske vanskeligheter eller spørsmål om lønnsnivå. Det er absolutt verdt kontingentpengene. Jeg kan ikke forstå dem som er medlemmer i MLF uten å benytte seg av fordelene det gir.

Ut og verve mestere

Og nettopp fordi Baard Samuelsen har et så varmt forhold til MLF, synes han det er trist å se at organisasjonen sliter med synkende medlemstall. Han legger ikke skjul på at han – etter først å ha tenkt seg nøye om – ble en av dem som helst skulle sett at man åpnet for å ta imot medlemmer med annen kompetanse enn mesterbrev, men det ble som kjent nedstemt på generalforsamlingen i fjor.

– Derfor må vi prøve å styrke organisasjonen på andre måter, uten å endre vedtekter. Det finnes en god del mestere som står utenfor i dag. Vi må være mer på hugget for å få dem med. Jeg har tro på å drive aktivt rekrutteringsarbeid, og det blir en av mine oppgaver å snakke med potensielle medlemmer der ute, sier han.

Det er i så fall en oppgave Baard har mer naturlig anlegg for enn kontorarbeid. Han beskriver seg selv – og blir beskrevet av andre – som glad i mennesker og flink til å få kontakt med folk.

Merker tøffe tider

En annen sentral oppgave for det nye styret blir å fortsette arbeidet med å bygge opp Bygghåndverk Norge, paraplyorganisasjonen som skal sørge for at stemmen til malermestere, byggmestere og murermestere blir hørt i samfunnsdebatten og der beslutningene om rammebetingelser fattes.

– Vi må sørge for at den organisasjonen blir ordentlig skarp, sier han.

Baard Samuelsen mener MLF trengs mer enn noen gang. Tidene er harde, og mange sliter.

– I år har vi merket svingningene i antallet henvendelser tydeligere enn før. Mars og april var to beintøffe måneder. Selv om vi har hatt fotfeste i denne byen gjennom 30 år, er det en påminnelse om at det ikke er gitt at det fortsetter. Vi ser i bransjen at konkursene kommer. Før har det gjerne rammet dem som ikke har hatt livets rett. Nå ser vi at også solide bedrifter kan tippe.

Tilfeldighetene i bakspeilet

Tilfeldigheter og en storebror foran i løypa førte Baard Samuelsen inn i malerfaget for veldig mange år siden. Men det var slett ikke kjærlighet ved første strøk.

– Jeg rakk egentlig ikke å bli glad i faget før jeg fikk svennebrevet. Først da fikk jeg ordentlig eierskap. Det var nok fordi jeg følte at jeg var blitt god til det. Det er en skikkelig ålreit følelse å være flink.

– Så at den unge Baard, som først ble maler ved en tilfeldighet og leder tross indre motvilje, skulle ende opp som leder i Malermestrenes Landsforbund, viser på en måte at skjebne egentlig bare er tilfeldigheter sett i bakspeilet?

– Hehe. Ja, det kan du si.

Baard Samuelsen rusler ut for å ta en røyk, titter opp på den anonyme, grå fasaden og sier:

– Vi skal få malt her snart. Og få hengt opp et ordentlig skilt.