Fornyet interesse for gamle teknikker
Kirkeløftet gir et løft til interessen for gamle malerteknikker. MLFs kurs i dekorasjonsmaling ble så populært at det måtte en ekstraforestilling til for å dekke behovet.
Er ikke det en søyle av marmor? Og det flotte, gamle skapet ser da vitterlig ut som det er finsnekret av den fineste mahogni? Og se bare, hvordan lys og skygger får fram den tredimensjonale effekten i det gamle fyllingspanelet.
Eller?
Nei, alt sammen er tryllet fram av en dyktig malermester som behersker dekorasjonsmalingens kunst, der en finstemt og lett dans med penselen skaper mønstre og strukturer ofte minst like vakre og rike som de virkelige og ofte kostbare materialene i tre og stein.
Delte kunnskaper
Roger Studsrud er femte generasjon malermester og har lang erfaring med dekorasjonsmaling. Sammen med faren og broren i Malermestrene Studsrud har han fordypet seg i bygningsvern og antikvarisk restaurering.
Han er også daglig leder i selskapet Historisk Maling AS, som forhandler produkter som er spesielt tilpasset overflatebehandling på bevaringsverdige bygg.
Nylig delte Roger Studsrud av sine kunnskaper og ferdigheter på et kurs i dekorasjonsmaling i regi av Malermestrenes Landsforbund (MLF).
15 malere var samlet over to dager for å fordype seg i lasering, sjablongarbeid, marmorering og andre teknikker.
Kirkeløftet gir et løft
Så populært var kurstilbudet at MLF satte opp et ekstra kurs for å gi tilbud til alle som ønsket å delta.
– Det ligger litt i tiden at disse gamle teknikkene er populære igjen. Dessuten har vi jo selvfølgelig Kirkeløftet, sier Roger Studsrud til Maleren.
Kirkeløftet er en storsatsing på restaurering av gamle kirker. Det er ventet at dette vil skape stor etterspørsel etter malere og andre bygghåndverkere med kunnskap, ferdigheter og erfaring fra antikvarisk restaurering.
Og alle som har sett innsiden av en gammel kirke, vet at dekorasjonsmaling er en viktig del av paletten.
Må nerde litt
Så hva skal til for å bli god?
– Det er viktig å øve. Dessuten, for at sluttresultatet skal bli så virkelighetsnært som mulig, er det viktig å bruke tid på å studere det du kopierer, enten det er treverk eller stein. Du må nerde litt, svarer Studsrud.
Å kopiere marmor med maling appellerer til kursdeltaker Linda Ulsaker fra Malermester Buer i Oslo. Og dette er personlig; mannen hennes jobber nemlig i steinbransjen. Hun er i gang med å imitere svensk kolmårsmarmor og spøker med at hun ikke kunne fortelle ham hvor hun skulle.
– Det er veldig gøy å lære disse gamle teknikkene, særlig lasering. Det er viktig å ta vare på dem, og jeg tror det vil bli mer etterspørsel, sier hun til Maleren.
Diego Corral er lærling hos Egil Knudsen AS i Bergen. Hans vei inn i malerfaget begynte med tradisjonshåndverk på Hjerleid skole- og håndverkssenter på Dovre. Han vil gjerne fordype seg i den retningen videre også, og gikk på kurs som et ledd i forberedelsene til svenneprøven.
– Jeg liker dekorasjonsmaling fordi det er så organisk. For meg er det nærmest en meditativ måte å jobbe på sier han.
Må fortelle hva som er mulig
Roger Studsrud gikk selv på skole i Sverige for å lære de grunnleggende teknikkene. Det var for 24 år siden.
Malermestrene Studsrud har arbeidet mye med bygningsvern og bygningsvern. I 2017 mottok de Bygg og Bevar-prisen for arbeidet med Fredrikshalds teater. Roger Studsrud tror det kan være et større marked for dekorasjonsmaling enn bare kirker og antikvariske prosjekter.
– Men folk vet ikke om det, så du må selge det aktivt, sier han og forteller om en kunde som skulle innrede hjemmekino i kjelleren. Den kjedelige ståldøra ble malt slik at det så ut som en flott eikedør.
Økende behov
Kompetanse- og utviklingssjef Kari S. Wilsgård i MLF konstaterer at kurset i dekorasjonsmaling traff så godt at det ble nødvendig å sette opp en «ekstraforestilling».
– Vi vet det er behov for slike kurs, og kanskje spesielt nå i forbindelse med kirkeløftet, sier hun.
Wilsgård er veldig glad for at en så dyktig fagperson som Roger Studsrud vil sette av tid for å lære håndverket til andre.
Roger Studsrud selv er glad for å få den muligheten.
– Om vi ikke lærer opp andre i faget, vil det jo dø ut, sier han.