Endelig har Thomas papirene i orden

Han har et kvart århundres erfaring som gulvlegger. Men formelt og teknisk har han på sett og vis vært «ufaglært». Thomas Nilsen fikk nemlig aldri godkjent svennebrevet han tok helt tilbake i 2002.

Årsaken har ingenting med ferdighetene på gulvet å gjøre. Det handlet om norsk. Nærmere bestemt diktanalyse.

– Jeg begynte i læra hos daværende Ragnar Andersson AS i 1998. Så gikk jeg opp til svenneprøven i 2002 og besto. Men jeg manglet en eksamen i norsk muntlig og hadde to år på meg på få tatt den, forteller Thomas Nilsen, som fyller 46 år til sommeren.

Tatt av livet

Men så gikk det jo som det av og til går: det ble aldri noe av den eksamenen.

– Jeg meldte meg opp, men jeg hadde ikke lest noe, så da ble det ikke noe av. Jeg var veldig lei av skolen, forteller han.

Da var det andre ting som fristet mer. Lønn, for eksempel. Og året etter kom den første ungen. Og så begynte de å snakke om å flytte ut av Oslo til rekkehus på Skjetten. I det hele tatt; gulvlegger Thomas Nilsen ble tatt av livet.

– Og det gikk jo bra. Jeg hadde en ålreit jobb med mange spennende oppgaver. Arbeidsgiverne var fornøyd med jobben jeg gjorde. Og årene gikk, forteller han med et smil.

Maleren møter Thomas Nilsen i brakkeriggen utenfor Hartvig Nissen videregående skole sentralt i Oslo. Han er ferdig for uken og skal straks hjem til rekkehuset på Skjetten. Dette er Thomas Nilsens arbeidsplass en god stund framover. Skolen er under total rehabilitering. Andersson Kjærnsmo AS har ansvaret for at elevene har nye gulv å gå på når skolen igjen tas i bruk.

Meget godt bestått

Selv om Thomas har klart seg fint uten svennebrevet, har det alltid ligget i bakhodet at han burde få orden på papirene. I 2021 bestemte han seg for alvor for at tiden var inne. Det handlet om selvfølelse, men også om at han er i gang med en mesterutdanning som skal fullføres neste år.

Han tok vg3-eksamen i malerfaget og meldte seg opp. Sammen med fire andre – alle malere – gikk han opp til ny prøve i april.

– Jeg fikk «meget godt bestått»; det må jeg være fornøyd med. Særlig våtromsdelen synes jeg at jeg fikk til fint, sier han med et smil.

Litt vondt

– Har det vært noen hindring for deg i disse årene å mangle svennebrevet?

– Ikke i selve jobben. Men personlig har jeg kjent litt på at jeg har manglet selve beviset på at jeg er en fagmann. Det har vært litt vondt innimellom, det må jeg innrømme. Men så har jeg jo fått bekreftelser på andre måter, gjennom jobben der jeg også har hatt lederoppgaver, svarer han.

Thomas Nilsen ser det absurde i at en manglende eksamen i diktanalyse har stått mellom ham og et svennebrev i et fag som ikke handler veldig mye om å tolke dikt. Han har prøvd å ta det opp med kommunen, uten å komme noen vei.

– De viker ikke en tomme. Det har jo irritert meg litt, men jeg skjønner jo at de må forholde seg til et lovverk, sier han.

Fascinert av gulvleggere

Thomas Nilsen husker veldig tydelig hvorfor og når han bestemte seg for å bli gulvlegger.

– Moren min hadde flyttet til en ny leilighet i Bygdøy Allé. Det må ha vært rundt den tiden jeg skulle i militæret. Baderommene i gården skulle pusses opp, og jeg ble så fascinert av å se på dem som la nytt gulvbelegg. Jeg så hvor forseggjort det var og hvor fint det ble. Så jeg bestemte meg for at jeg ville gjøre det samme selv. Selvsagt så jeg jo ikke da hvor mye som ligger bak det fine resultatet, ikke minst av tungt arbeid, forteller han.

Likevel, han har aldri angret. Og nå gleder han seg til å ta imot svennebrevet under den høytidelige seremonien til høsten. Ja, han kunne fått det tilsendt i posten.

Men når man omsider er blitt svenn etter så mange år, skal det gjøres ordentlig.