– Kan for lite om rehabilitering

Ole Andreas Klaveness har drevet som malermester siden han fikk svennebrev på slutten av 70-årstallet. At han skulle bli maler var ingen selvfølge. Studieplanen etter videregående var økonomistudier og revisjon. At han endret kurs har han aldri angret på.

– Gjennom studentidretten ble jeg kjent med en malermester og ble med ham på jobb en dag. Da fant jeg ut at dette var noe jeg ville gjøre, forteller Ole Andreas Klaveness, malermester og daglig leder i Klaveness Maler- og Byggmesterforretning AS, som alltid har vært glad i å jobbe med hendene.

Underviste i dekorative malingsteknikker

Etter dette begynte han i lære fikk han lærekontrakt og hospiterte på yrkesskolen.

– Jeg hadde en flink lærer i læretiden som gjorde at jeg fikk lyst til å jobbe mer med det dekorative, forteller Klaveness. Etter læretiden startet han umiddelbart på mesterutdanningen.

– Han som var sensor på mesterprøven spurte om jeg ville delta på et kurs i dekorative malingsteknikker. Men ettersom han som skulle holde kurset døde ble det en svensk malermester som holdt kurset, og jeg ble spurt om å assistere.

Etter dette tok Klaveness over som kursholder samtidig som han startet egen bedrift. Han underviste i kurset frem til 1987, da var han med på å etablere Malermesternes kompetansesenter.

– Jeg har hele tiden vært veldig opptatt av å styrke faget, sier Klaveness.

Vil styrke malerutdannelsen

At Klaveness har et uvanlig sterkt engasjement for maleryrket er noe man skjønner ganske raskt. Han syntes det er synd at malerfaget de senere år har blitt sett på som et lavstatusyrke. Noe som har bidratt til dette er at man, i motsetning til for rør- og elektrofagene, ikke må være autorisert for å utføre malerarbeid. En annen ting er selve fagutdanningen, påpeker Klaveness.

– Da jeg gikk opp til mester var den malerteoretiske delen mye tyngre, og dette burde vært vektlagt mer i dagens mesterutdanning, sier den erfarne malermesteren, og legger til at hans ønske har hele tiden vært at man skulle sørge for at malermestrene får en bedre forståelse av hva det vil si å drive en bedrift.

Useriøse aktører

En annen bekymring han har er at malerbransjen er under voldsomt press i forhold til all den mer eller mindre useriøse arbeidskraften i markedet.

– Det er mange som ikke er registrert som arbeidstakere, sier Klaveness, og legger til at han heier på initiativer som uropatruljen i Trondheim og Fair Play Bygg.

– Å investere i temporær arbeidskraft er uforståelig spør du meg. Man kan gjerne ta inn flyktninger som ønsker å fortsette å bo her, men gi dem en god utdannelse. Vi har stort behov for håndverkere fremover. Dette vil være et eksempel på god integrering, sier Klaveness.

Bred kompetanse

I samtale med Klaveness får man en forståelse for hvor omfattende malerfaget kan være, ikke minst om man også setter faget inn i en kultur- og bygghistorisk sammenheng.

Trolig var det denne interessen som gjorde at han tidlig styrte virksomheten sin i retning av rehabilitering og det dekorative. I dag tilbyr bedriften tjenester innen alt fra tradisjonelt og antikvarisk maler- og tapetserarbeid, dekorative teknikker og vindusrestaurering.

Byggeskikken i Norge er primært tuftet på tre, forklarer malermesteren.

– Rundt 50–60 tallet var det et paradigmeskifte i byggebransjen. Da kom spon- og gipsplatene, og alle fagene forandret seg. Vi gikk vi fra at håndverkerne leverte hele produktet til å bli montører, sier Klaveness, og understreker at dette gjelder nybygg.

Stort vedlikeholdsetterslep

Nesten en tredjedel av bygningsmassen i Norge er fra førkrigstiden. Hvordan denne forvaltes er noe Klaveness stiller seg kritisk til.

– Dessverre er det ingen obligatorisk utdanning i byggeskikk fra før 1950–60 tallet. Samtidig er vedlikeholdsetterslepet kjempestort. Det er enorme samfunnsøkonomiske gevinster på å gjøre riktige tiltak, sier han med ettertrykk.

– Men altfor få har kompetanse innen rehabilitering.

De moderne måtene å sette opp bygg medfører at det kun er en begrenset, men viktig, del av maleryrket som anvendes, poengterer Klaveness videre. I rehabiliteringen er det mange flere spennende teknikker som anvendes. Men forvaltningen av bygningsmassen må ha noe med kompetanse å gjøre, ellers får vi mye feil.

– For å jobbe med antikvariske bygninger må man nå ha en sentral godkjenning. Dette er en positiv utvikling.

For lite rekruttering

Ifølge Klaveness er rekrutteringen altfor dårlig for å forvalte faget.

– For å bevare og utvikle faget er det helt avgjørende at bedrifter hele tiden har lærlinger, sier han og legger til at lønningene må opp hvis bransjen skal lykkes med rekrutteringen.

For å løfte yrkesstolthet, fagkompetanse og motivasjon syntes Klaveness også det er viktig å dyrke frem litt Dæhli-kultur i malerbransjen.

– Jeg var også med å starte opp NM for malere. For å skape en Dæhli- og Johaugkultur må vi gjerne ha inn et konkurranseaspekt.