Vil ha bort berøringsangsten for bygningsvern

Riksantikvaren vil avmystifisere kompetansekravene i tradisjonshåndverk.

– Alle trenger ikke ha doktorgrad i spunsing. Vi trenger de flinke håndverkerne som har lyst til å lære mer.

Det sa Turid Kolstadløkken, avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren, på opplæringskonferansen til Bygghåndverk Norge (BHN).

Hun erklærte at hun gjerne vil avmystifisere kompetansekravene i tradisjonshåndverk. Mange – også dyktige og erfarne håndverkere – har forestillinger om at det stilles så strenge krav for å arbeide med fredede og vernede bygninger at de bør holde seg unna.

– Vi hører det jo når vi snakker med folk. Mange tenker at dette er så vanskelig, så komplisert, og kravene er så høye at de bør la være, utdyper Kolstadløkken til Maleren.

Flink maler i bunnen

Men det mener hun er en myte, i hvert fall i mange sammenhenger. Selv om det naturligvis finnes bygningsvern som krever høy og spesialisert kompetanse, handler også i stor grad om realt, vanlig håndverk. Det du eventuelt trenger i tillegg, kan du lære deg.

– For eksempel?

– Vi anbefaler ofte spesialprodukter, som linoljemaling. Da blir prosessen for påføring litt annerledes, men det er ikke veldig vanskelig å lære seg det om du er en flink maler i bunnen. Og så må du naturligvis ha interesse og engasjement for å lære deg teknikkene som trengs.

– Og det trenger ikke foregå på NTNU?

– Om du skal jobbe på en stavkirke, bør du kanskje ha et par år på NTNU, eller i det minste ha lang erfaring i bransjen. Du trenger det ikke om du skal male en husvegg i et verneområde, men du må ha satt deg inn i hva det handler om og ha en interesse for det. Her kan man for eksempel ha kurs på byggeplass. Vi er åpne for alle typer innfallsvinkler, svarer Turid Kolstadløkken.

Ikke nok med feinschmeckere

Når direktøren for kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren legger vekt på å få fram budskapet om at gode håndverkere i utgangspunktet er gode nok, handler det om at det er langt flere oppgaver enn hender på feltet.

I Norge finnes det 8500 fredede bygninger, av dem er 1000 kirker. 3400 av dem er i privat eie. I tillegg kommer et stort hus og bygningsmiljøer som er omfattet av andre vernebestemmelser. Staten setter av 10 milliarder kroner til å ta igjen et stort vedlikeholdsetterslep på gamle kirker.

– Du får ikke løst alt dette med bare feinschmecker-spesialister. Vi må ha opp mengden, og derfor fremsnakker vi de enklere kursene som for eksempel Fortidsminneforeningen og museene tilbyr. Da får du input nok til å jobb med de enklere oppgavene. Du skaffer deg erfaring på feltet, og kanskje blir du så inspirert at du går videre til en fagskoleutdanning på feltet, håper Turid Kolstadløkken.

Hun forklarer hvordan Riksantikvaren prøver å gjøre byggebransjen oppmerksomme på at bygningsvern faktisk utgjør et marked, som særlig kan være verdifullt i tider der det ellers går sakte i sektoren.

 – Vi ser det som vårt oppdrag å stimulere til en håndverksutvikling og få bedriftene til å se at dette er et marked hvor det kan være lurt å skaffe seg kompetanse for å være rustet til å være med, sier hun.

Styrke små lærebedrifter

Opplæringskonferansen samlet medarbeidere fra opplæringskontorene innen byggfag. Her fikk deltakerne også høre om den forestående håndverksstrategien fra Riksantikvaren, som etter planen er klar denne høsten.

Hensikten med planen er å sikre at det er langsiktig og stabil tilgang på kompetente håndverkere til å ta vare på fredede og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy

Prosjektleder Karen Elkjær viste til at læreplanene i yrkesutdanningen i stor grad er rettet mot nybygg. Samtidig er ROT-markedet i vekst, og bygningsvern skriker etter folk.

– Det er viktig å heve kompetansen til lærere i bygg- og anleggsfag på dette området, påpekte hun.

Elkjær trakk også fram at det er mangel på lærlingplasser i bedrifter som spesialiserer seg på bygningsvern. Det handler om at mange av disse bedriftene er så små.

– Derfor bør vi styrke rammebetingelsene for små lærebedrifter. Det går også an å legge til rette for at læretiden gjennomføres i flere bedrifter, slik at flere får opplæring i tradisjonshåndverk. Her kan opplæringskontorene spille en viktig rolle som bindeledd og tilrettelegger, sa hun.