– Mer praktisk skole skal gi flere lærlinger

– Skal vi utdanne flere fagarbeidere, må vi lage en skole der vi utdanner flere problemløsere. Det de lærer i klasserommet, må de kjenne igjen i den virkelige verden. En mer relevant og praktisk skolehverdag gir mer mestring og trivsel.

Slik beskrev kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) oppskriften på hvordan skolen i større grad enn i dag skal bidra til å utdanne de 90.000 fagarbeiderne som samfunnet vårt trenger i årene som kommer, mange av dem i byggfagene.

Hun kunne knapt hatt et mer lydhørt publikum enn på den aller første opplæringskonferansen i regi av Bygghåndverk Norge (BHN), som 25. og 26. september ble arrangert på Gardermoen for ansatte ved opplæringskontorene for de tre fagene som hører inn under BHN-paraplyen: overflateteknikk, tømrerfag og murfag.

– Skal drive med opplæring 

Og statsråden var raskt ute med å erklære seg som opplæringskontorenes venn. Bakgrunnen er dragkampen om hvilken rolle de var tiltenkt å ha under den nye opplæringsloven som trådte i kraft i august. 

BHN og andre aktører i byggenæringen fikk til slutt gjennomslag for at opplæringskontorene skal ha en aktiv rolle i selve opplæringen.

Og selv om det er gjort noen justeringer av opplæringskontorens rolle, sa hun:

– La meg være klar: Fra første dag jeg ble kunnskapsminister, har min linje vært klar: Opplæringskontorene skal fortsatt drive med opplæring. Selv om enkelte politiske motstandere har forsøkt å skape et annet bilde, skal det ikke være noen tvil om det, sa Kari Nessa Nordtun.

Kunnskapsministeren roste opplæringskontorene:

 – Den jobben opplæringskontorene gjør, bidrar til at vi kan utdanne flere og enda bedre lærlinger. Det er bra for den enkelte, som får gode og viktige og spennende yrker. Og det er bra for oss som samfunn, fordi vi får flere dyktige fagarbeidere med en kompetanse som landet vårt trenger sårt, sa hun.

Milliardløft

I åpningsinnlegget sitt på konferansen viste Kari Nessa Nordtun til flere grep som hun og regjeringen tar for å styrke yrkesopplæringen og sørge for at flere unge – og voksne – får mulighet til å kvalifisere seg.

– I år bruker vi over én milliard kroner mer for at flere skal fullføre utdanning. Pengene går til å sikre flere lærlingplasser, og de går til å sørge for at enda flere kan lære hele livet og ta fagbrev på jobb, sa hun og viste til nye, tydelige rettigheter, blant annet:

• At man har rett til å bruke den tiden man faktisk trenger for å fullføre videregående skole.
• At man har rett til å ta mer enn ett fagbrev.
• Mer fleksibel og modulbasert opplæring for voksne som er mer tilpasset livssituasjon og behov.

Skjerper lærling-krav 

Hun viste også til at forskriften som skjerper plikten til lærlinger i offentlige kontrakter, nå er rett rundt hjørnet.

– Vi vet gjennom at dette vil ha en positiv effekt på private bedrifter og føre til at de øker antallet læreplasser, sa hun.

Samtidig påpekte hun det gledelige i at søkningen til yrkesfag aldri har vært høyere enn i år, og at det aldri før har vært så mange som har fullført med et fag- eller svennebrev i hånden. Det er også flere lærere som øsker seg til etter- og videreutdanning i yrkesfag.

– Det er veldig bra og gledelig. Men vi er på ingen måte i mål, konstaterte hun.

Også stortingsmeldingen som innvarsler en mer praktisk rettet barne- og ungdomsskole mener hun vil ha betydning for at enda flere velger yrkesfag.

– Altfor mange sier de opplever dagens barneskole og ungdomsskole som en forberedelse til studier og høyere utdanning. Men sånn kan det ikke være, for vi vet jo at halvparten av elevene velger yrkesfag, sa hun.

Kari Nessa Nordtun sørget også for å legge inn en personlig hilsen til de rundt 70 konferansedeltakerne på Scandic Oslo Airport:

– Jeg har jo en bror som er utdannet murer. Han blir veldig glad for at jeg er her i dag.

Praktisk og løsningsorientert

Administrerende direktør Robert Steen i Bygghåndverk Norge kvitterte med å rose statsråden for å ha en praktisk, jordnær og løsningsorientert tilnærming til det politiske feltet hun har ansvar for.

Det kan trengs, for som han sa:

– Fredrikstad brukte 500 år på å nå et innbyggertall på 90.000. Vi og andre må skaffe like mange fagarbeidere til norsk arbeidsliv på ti år. Det sier noe om utfordringen.

Og fortsatt – konstaterte kompetanse- og utviklingssjef Kari S. Wilsgård i Malermestrenes Landsforbund – er mangelen på faglært arbeidskraft det største problemet for medlemsbedriftene.

– Selv nå, med de utfordrende tidene i byggenæringen, sier bedriftene at dette er et større problem enn mangelen på oppdrag, sa hun.