Frykter at kirkejobber går til ufaglærte

Staten planlegger å bruke minst 10 milliarder kroner til å restaurere og bevare landets kulturhistorisk verdifulle kirker.

Malermestere og andre bygghåndverkere gleder seg over satsingen og posisjonerer seg for å få del i de mange oppdragene som vil bli lyst ut det kommende tiåret.

Men Vidar Sagmyr, leder for Byggebransjens uropatrulje i Trondheim, reiser en bekymring: At det bare stilles krav til lærlinger i de store istandsettingsprosjektene med kostnad over 50 millioner kroner.

– Jeg frykter at dette vil føre til at mindre maleroppdrag på kirkebygg ikke vil gå til de seriøse, men til aktører med lav andel faglært arbeidskraft og ingen lærlinger, sier Vidar Sagmyr til Maleren.

Barne- og familiedepartementet, som koordinerer tilskuddsordningen til kirkebygg, avviser Sagmyrs bekymring. Les deres svar lenger ned i artikkelen.

Ingen utdanning i malerfaget

Byggebransjens uropatrulje er en del av Fair Play Bygg-nettverket. Vidar Sagmyr bruker mye tid på å overvåke tilstandene i byggebransjen i Trøndelag.

Og han ser tegn til at bekymringen allerede er i ferd med å slå til. Et eksempel som han trekker fram, er en kirke i Trøndelag der malerarbeidene er satt ut til en bedrift der eieren ikke har noen utdanning i malerfaget, og der malerne er hentet inn fra et bemanningsforetak.

Det er ikke noe nytt at malerarbeider på kirker havner på feil hender.

– Vi ser stadig vekk at mindre maleoppdrag i kirker går til firmaer med få eller ingen faglærte, sier Sagmyr.

Men det som er nytt nå, er det store, statsfinansierte krafttaket som skal redde denne delen av kulturarven fra forfall.

Satsingen er så stor at regjeringen har laget en egen forskrift som skal regulere tilskuddene til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Forskriftskrav

Og det er denne forskriften ­– som trådte i kraft i juni – at kravene ikke er strenge nok, slik Sagmyr ser det.

I utgangspunktet stiller forskriften klare krav til hvilken kompetanse utøvende håndverkere skal ha dersom de skal jobbe med prosjekter som mottar tilskudd fra kirkeløftet.

«Håndverkere skal ha fagskolepoeng eller studiepoeng innen praktisk bygningsvern eller kunne dokumentere tilsvarende realkompetanse, der det er relevant», heter det i forskriften.

Men det er altså bare store prosjekter – der hovedprosjektet har en kostnad over 50 millioner kroner – at det stilles krav om lærlinger. Og selv i de større prosjektene er det mulig å søke om å få unntak fra dette kravet «der tilgangen på lærlinger ikke er mulig eller hensiktsmessig for prosjektet».

Samtidig påpeker forskriften at plikten til bruk av lærlinger i offentlige kontrakter også gjelder. Men også der er det terskelverdier som gjør at kontrakter verdt mindre enn to millioner kroner faller utenom.

– En kontrakt på 500.000 kroner er fortsatt et bra oppdrag for et malerfirma, sier Sagmyr.

Høykompetente og alene

Han skulle gjerne sett at forskriften fastslo at kravene til lærlinger gjelder absolutt, enten kontrakten er liten eller stor. Samtidig – innser han – er det en kjensgjerning at mange av de mest kompetente håndverkerne innen bygningsvern og restaurering her i landet driver alene, eller med veldig få ansatte.

– Det å stille strenge krav om lærlinger overfor disse vil virke mot sin hensikt, mener Sagmyr

Men dette er likevel håndverkere det er viktig å få med seg i kirkeløftet, noe som for eksempel kan løses i samspillskontrakter, der slike eksperter tildeles en nøkkelrolle, ved siden av de bedriftene med lærlinger.

– Dette vil være et godt grep for videreføring av ettertraktet kompetanse.

Og det er ingen tvil om at kompetansekrav er viktig for håndverksfagene våre, konstaterer Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje.

– Krav til seriøsitet er ivaretatt 

Barne- og familiedepartementet mener at kravet til seriøsitet og faglighet i kirkeløftet er godt ivaretatt. Men dersom det viser seg at det er behov for å justere regler og kriterier, legges det opp til evaluering hvert femte år.

I en e-post til Maleren kommenterer Barne- og familiedepartementet Vidar Sagmyrs bekymring for at det ikke stilles krav til lærlinger i prosjekter under 50 millioner kroner.

«Høringsinnspillene varierte da fra de som advarte mot at et slikt krav om lærlinger ville gjøre det vanskelig for små bedrifter å komme inn på "markedet", til de som mente at kravet også burde ha en lavere terskelverdi enn 50 mill. kroner. Samlet sett var det imidlertid bred støtte til forslaget blant de som uttalte seg», skriver departementets kommunikasjonsavdeling

Samtidig understreker departementet at både kommunene og de kirkelige fellesrådene følger lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

«Det er klare forutsetninger for og forventninger om at byggearbeider på kirkebygg, nye eller gamle, holder seg til regelverket som er gjort gjeldende for å ivareta viktige samfunnshensyn, som for eksempel klima, miljø og anstendige arbeidsforhold.»

Barne- og familiedepartementet påpeker også at det er tatt inn krav til kompetanse til håndverkere og utøvende firmaer.

«Kunnskap og kompetanse skal være en del av ethvert istandsettings-, sikrings- eller konserveringsprosjekt. Samlet sett mener vi kravet til seriøsitet og faglighet dermed bør være godt ivaretatt», skriver departementet.