Møt maleren som kjemper for arbeidsfolks rettigheter

Med en fot i det praktiske arbeidslivet og en i det politiske landskapet, kjemper hun for bedre vilkår for arbeidsfolk. I dette intervjuet deler hun sine tanker om utfordringene i byggebransjen, kampen for en rettferdig pensjonsordning og viktigheten av å bringe arbeidsfolks perspektiver inn i politikken. 

Nyeggen begynte som maler for to år siden, da hun ble voksenlærling i Malermester Buer i en alder av nærmere 30 år. 

– Jeg er veldig takknemlig for at Buer ga meg sjansen, selv om jeg ikke hadde annen erfaring enn å ha flekksparklet og malt noen vegger hjemme, sier hun til Maleren. 

Fra hotell- og restaurantbransjen 

Før det jobbet hun en del år i hotell- og restaurantbransjen, først som servitør og deretter nattresepsjonist. 

– Jeg droppet ut av videregående og etter det ut av universitet. Grunnen til at jeg sluttet på studiet var at jeg innså at jeg kom til å gå fullstendig på veggen om jeg skulle ha en kontorjobb. Så fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe fysisk og «hands on», som ga umiddelbare og synlige resultater. Derfor ble det jobb som maler. og nå føler jeg omsider at jeg har havnet på riktig hylle. 

Gjør veldig mye forskjellig 

– Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg som maler? 

– Den begynner klokka sju og slutter kl. 15. I løpet av disse timene gjør jeg så mye forskjellig at det er vanskelig å beskrive en typisk dag. Jeg er på alt fra store nybyggprosjekter til små serviceoppdrag og gjør veldig mye forskjellig. Det er noe av det jeg synes er best med jobben. 

Blant utfordringene i jobben er alle de faglige vurderinger hun må ta og gripe an. 

– Det er mye det ikke nødvendigvis finnes en fasit på, og da er man nødt til å bruke erfaringen sin. Når man ikke har all verdens erfaring blir det jo litt prøving og feiling. Jeg har heldigvis gode kolleger å spørre om råd. Noen av dem har over 40 års erfaring, og sier de fortsatt ikke er ferdig utlært. 

Glad i sterke farger 

– Har du noen yndligsfarger, sjatteringer, matt, blankt, og personlige preferanser på hva du liker, og kanskje hva andre burde like? 

– Jeg er veldig glad i farger, og da mener jeg sterke farger, ikke sånne delikate og duse nyanser. Varme toner er favoritten, og hjemme er stua malt knall okergul. Det er nok kanskje favorittfargen. Men jeg er veldig klar over at så sterke farger ikke er for alle. 

Hun forteller at stort sett alle som kommer på besøk, blir overrasket over hvor stilig det ser ut. 

– Vi har møbler i naturmaterialer og mørkt treverk, og holdt resten av paletten i rolige farger, så jeg har til gode at noen synes interiøret er skrikende - i så fall har de vært gode til å skjule det, sier hun og poengterer at mange flere burde ha mye mer farger i hjemmet. Spesielt i Norge som har så grått og kaldt lys store deler av året. 

Gøy med tapet 

– Helmatte overflater har jo vært veldig in de siste årene, men jeg vil slå et slag for høyere glans, fordi det får fram fargen bedre og reflekterer lyset. Spesielt på profilerte lister og andre detaljer er helblank maling skikkelig lekkert, synes jeg. 

Hun opplever det som gøy at tapet har kommet litt tilbake. Hun er spesielt glad i historiske mønstre og farger. Tradisjonelle malingstyper som linoljemaling er også et hett tips, ifølge henne. 

Fascinerende variasjon i malerfaget 

– Hva er det mest fascinerende du kan tenke på som maler? 

– Jeg synes det er veldig fascinerende hvor variert faget er, alt fra å sparkle og male vegger med sprøyte og rull, til å male detaljert dekor i historiske bygg. Med en forkjærlighet for antikvarisk maling synes jeg det er ekstra fascinerende å tenke på de gamle måtene å lage maling på, som nå blir stadig mer populære. 

Hun har sansen for å beskytte og bevare treverket bedre enn det de moderne malingstypene klarer. Da kommer hun inn på linoljemaling, tranmaling, komposisjonsmaling og lignende som folk lagde i gamle dager, med det de hadde for hånden. 

Tillitsvalgt i fagforeningen 

– Hva motiverte deg til å engasjere deg i Bygningsarbeidernes Fagforening? 

– Motivasjonen min er at det alltid er bedre å stå sammen. Det er mange useriøse aktører i byggebransjen. Vi har sett utallige eksempler på alt fra dårlige brakkeforhold og manglende HMS, til sosial dumping og menneskehandel. Et godt organisert arbeidsliv hvor ledelsen og de tillitsvalgte samarbeider, er helt avgjørende hvis vi skal gjøre bransjen mer seriøs og attraktiv å jobbe i. 

– Hvilke saker jobber du mest med som styremedlem i fagforeningen? 

– Jeg er involvert i de fleste sakene foreninga jobber med. De siste årene har vi jobbet mye med å få på plass et forbud mot innleie fra bemanningsbyråer, og fra 2023 ble det forbudt å leie inn fra bemanningsbyråer i byggebransjen på Østlandet. 

Tidligere i år tok de initiativ til en stor demonstrasjon mot kutt i sykelønna, og resultatet er hun fornøyd med. 

– Nå har vi – enn så lenge – fått fredet sykelønnsordninga. Jeg tenker disse eksemplene viser at det nytter å organisere seg. Men det kommer garantert omkamper på disse sakene. Derfor må vi fortsette å stå sammen og kjempe for rettighetene våre.

Kvinnenettverk 

Ragnhild Nyeggen har dessuten vært med å starte opp et kvinnenettverk: Kvinner i Byggebransjen. 

– Nettverket har arrangert møter og kurs, jobbet med å få kjønnstilpasset verneutstyr . Foreninga har tatt initiativ til oppstart av Brakkeaksjonen Øst, som besøker byggeplasser og sjekker at brakkeforholdene er gode. De sjekker om det er rigget for begge kjønn, men også om eksempelvis spiserom og renhold er i orden. 

Får mange spørsmål 

– Hvordan balanserer du arbeidet som maler med ditt engasjement i fagforeningen? 

– Det går veldig greit. Mye av fagforeningsarbeidet foregår jo på jobb, i pausene og garderoben, hvor det ofte blir snakk om aktuelle saker og folk iblant kommer med spørsmål til meg som tillitsvalgt. Vi har møter i bedriftsklubben etter behov og jeg er på styremøte i foreninga om lag en gang i måneden. 

Hun er påpasselig med å gi beskjed i god tid, og er på jobb halve dagen før hun drar på møtet. 

– Om det er krise på jobb melder jeg forfall, så møter en vara i stedet. Jeg opplever at vi har et godt samarbeid med ledelsen om dette, sier hun til Maleren. 

Politisk engasjement 

– Hvorfor valgte du å engasjere deg politisk i Rødt? 

– Mange av endringene vi jobber for i fagbevegelsen må vedtas politisk. Derfor gir det mening å engasjere seg der beslutningene faktisk tas. Det ble Rødt fordi jeg mener de har den beste politikken på blant annet arbeidsliv. Det var Rødt som fremmet forslaget om å forby bemanningsbransjen i Oslofjordområdet, og er også det eneste partiet bortsett fra FrP som er imot å heve pensjonsalderen. 

Mange uten praktisk arbeidserfaring 

– Hvordan påvirker dine erfaringer som maler ditt politiske arbeid, om der er mulig? 

– Med en fysisk tung jobb i et praktisk yrke har jeg med meg helt andre erfaringer og perspektiver enn de med akademisk bakgrunn. Dessverre er politikken altfor dominert av folk uten praktisk arbeidserfaring. Mange har gått rett fra studier til en jobb som heltidspolitiker. Det er viktig at stemmene til arbeidsfolk blir hørt, poengterer hun.

– Hvilke saker er du spesielt opptatt av som landsstyrerepresentant i Rødt? 

– Med min arbeidsbakgrunn tenker jeg det er viktig å løfte fram saker som er viktige for arbeidsfolk. Det er blant annet saker som et seriøst arbeidsliv med faste, hele stillinger, og et samfunn med små forskjeller og et rettferdig pensjonssystem. 

– Et tema nå er forsvarsforliket, som skal gjelder lenge og som Rødt bekreftet i mars. Hvor står du, der det er et større flertall mot et noe mindre mindretall. Hvorfor er du på den ene eller andre «siden». 

– Jeg er glad for at landsmøtet vedtok å fortsatt være en del av forsvarsforliket. Det blir jo stadig tydeligere at vi må gjøre oss mindre avhengig av allianser med stormakter, og spesielt USA, og da er vi nødt til å ruste opp vårt eget forsvar. 

Pensjon og arbeidsvilkår 

– Kan du utdype din kritikk mot pensjonsreformen, som du har vært kritisk til? 

– Pensjonsreformen gjør at folk må jobbe stadig lengre for å få en pensjon det går an å leve av. Det er ekstremt urettferdig for oss i tunge fysiske jobber, som ikke kan «velge» å jobbe noen år lengre for å tjene opp en bedre pensjon. Nå går attpåtil et stort flertall på Stortinget inn for å øke pensjonsalderen, slik at man blir tvunget til å stå lenger i jobb.

Hun viser til at de som er født i 1963 kan gå av med alderspensjon som 67-åring, mens hun som er født i 1993 jobbe til hun er 72 år før hun får lov til å gå av. 

– Det er fullstendig urealistisk at jeg skal klare å jobbe som maler til jeg er 72 år, slår hun fast. 

– Hvordan mener du pensjonsordningen burde se ut for folk i fysisk krevende yrker, som malere? 

– Jeg synes heller pensjonsalderen bør settes ned for de som trenger det. Blant de som når pensjonsalder er om lag én av tre kvinner, og mer enn én av fem menn, uføre. Dette tyder på at arbeidslivet allerede er for tungt for mange. 

Hun viser til yrkesgrupper som politi, brannfolk og ansatte i forsvaret har særaldersgrenser som er lavere enn den vanlige pensjonsalderen. 

– Jeg tenker det er mange andre yrker som er minst like belastende som disse, sier hun.

Framtidsperspektiver 

– Hvordan ser du for deg fremtiden for malerfaget? 

– Jeg håper rekrutteringa til malerfaget får et oppsving, og synes vel også at jeg ser noen tendenser til det. Jeg vet at søkertallene til bygg og anlegg har økt, og at yrkesfag mange steder har blitt litt «in» igjen. Jeg har også møtt en del kvinnelige voksenlærlinger, så jeg håper jo at dette betyr at kvinneandelen i faget er økende. 

– Hvilke utfordringer tror du bransjen vil møte i årene som kommer? 

– Akkurat nå har krisa i byggebransjen ført til oppsigelser og konkurser. Når byggeaktiviteten tar seg opp igjen, er jeg redd vi kommer til å mangle en hel generasjon med bygningsarbeidere, sånn som etter krisa på 90-tallet. Når etterspørselen øker blir det gode tider for useriøse aktører som det er helt umulig for de seriøse bedriftene å konkurrere med på pris. 

Hun mener at høyresiden bare venter på å reversere forbudet mot bemanningsbransjen, dersom de skulle vinner valget til høsten. 

– I stedet for å ansette folk fast, kan bedriftene da leie inn så mange de vil. Det kommer til å bli et kaos med innleide folk som kommer og forsvinner i høyt tempo. De kjenner ikke bedriftene de jobber for, noe som vil gå ut over kvalitet, sikkerhet, produktivitet og trivsel, sier Ragnhild Nyeggen til Maleren. 

– Hva mener du er de viktigste sakene å kjempe for i fagbevegelsen fremover? 

– I mai er det LO-kongress, og der blir en av de viktigste kampene å bevare ordningen med avtalefestet pensjon, også kalt AFP. Det er en tilleggspensjon for de som har tariffavtale, og som for mange er helt avgjørende for at de kan gå av med en levelig pensjon før de blir uføre. 

Hun forteller at det for fagbevegelsen blir viktig å forsvare og forbedre sykelønnsordninga, jobbe for faste og hele stillinger og jobbe for at flere bedrifter er organiserte og har tariffavtale. 

Perspektiv «fra gølvet» 

– Hvordan påvirker ditt arbeid som maler ditt syn på samfunnet og politikken? 

– Å se samfunnet «fra gølvet» gir jo et annet perspektiv. For å bruke sykelønna som eksempel: Om det innføres kutt i den må jeg rett og slett vurdere om jeg har råd til å være hjemme, eller om jeg må dra på jobb og smitte kollegaene mine. Samtidig kan en stortingspolitiker få full sykelønn i fire år, og sjefene i NHO som ivrer for å kutte i sykelønna, har uansett gode avtaler som vil sikre dem full lønn under sykdom. Det er klart vi med vanlige jobber merker at det er en stor og økende forskjell på oss og dem. 

– Hva er det mest givende ved å kombinere praktisk arbeid med politisk engasjement?

 – Selv om jeg ikke passer til noen kontorjobb, er jeg glad i å lese og sette meg inn i saker, skrive innlegg og «nerde» litt. Så ved å være aktiv i fagbevegelsen og politikken får jeg utløp for disse sidene, samtidig som jeg får utløp for de mer praktiske sidene gjennom jobben. 

– Hvilke råd vil du gi til unge malere som vurderer å engasjere seg faglig eller politisk?

 – Kjør på! Vi trenger stemmene deres i samfunnsdebatten!