Viser vei til en fargerikere hovedstad

Sommersolen steker på en flate som strutter av gult, oransje, rødt og blått. I bakgrunnen strekker de grønne høyblokkene på Enerhaugen seg mot en knallblå himmel.

På en benk sitter enhetsleder Hanne Terese Støverud i Plan- og bygningsetaten, kledd i sort, sammen med senior kommunikasjonsrådgiver Rolf Rolid, i lyseblå T-skjorte.

Vi er her for å snakke om fargene i byen, og hvordan Oslo kommune ønsker seg mer bevisst fargebruk som en del av arkitekturpolitikken for Oslo. Byråd for byutvikling, Hanna E. Markussen ønsker seg en egen fargeveileder for Oslo, og nå er fagetaten i ferd med å legge siste hånd på verket.

– Det handler om å sette fargebruken høyere på agendaen og legge mer vekt på farger som en del av det estetiske uttrykket i byen, sier Hanne Terese Støverud.

Inspirasjon og bevissthet

Og det skal skje uten pekefinger. Fargeveilederen skal være veiledende og ikke et ferdig bestemt fargekart som bestemmer for deg..

– Vi sier ikke hvilke farger du skal velge. I stedet forteller fargeveilederen hva du skal se etter når du velger farge for ditt prosjekt, og den skal være til hjelp når du tar fargevalget. Fargeveilederen blir en kunnskapsbasert kilde til inspirasjon og økt bevissthet, forklarer Støverud.

En stor del av veilederen er utformet som et oppslagsverk med praktiske råd om hvordan du bør ta hensyn til lokalt lys, annen bebyggelse, smale eller brede gater, landskap og vegetasjon, materialer og struktur. Og ikke minst, tradisjon og bevaring.

– Det er samspillet som er den største utfordringen når du skal velge farger. Farge er relativt på den måten at omgivelsene og lyset er like viktige som fargen i seg selv. En fargeprøve gir et helt annet inntrykk enn et helt byggeprosjekt. Det er mye som påvirker inntrykket av en farge når den kommer på en fasade, sier Støverud.

Vil ha malermestrene på laget

Deltok du på Malermestrenes Landsforbunds generalforsamling i mai, kunne du høre Støverud presentere arbeidet med fargeveilederen. Hun vil gjerne ha malermestrene i hovedstaden med på laget for å løfte byens visuelle uttrykk gjennom gode fargevalg.

– Malermestrene med sin kunnskap er viktige rådgivere for sine kunder og kan på den måten være med på å øke bevisstheten om fargevalg, konstaterer hun.

I arbeidet med fargeveilederen har Plan- og bygningsetaten valgt ut 15 ulike bystrøk og registrert fargebruken for å finne den lokale paletten. Stedene er valgt ut for å gjengi et spenn og mangfold. Her er det hypermoderne Barcode i Bjørvika, den gamle trehusbebyggelsen på Vålerenga, drabantbyen Stovner og steder som Majorstuen, Tåsen, Sagene.

– Til sammen gir stedsvalgene et speil av det vi har i Oslo når det gjelder farger, sier Støverud.

Kromgult og rødt tegl

Farger kan gi identitet til byer. Tenk bare på bilde vi har i hodet av hvordan vi ser for oss et typisk gresk byrom med sine hvite fasader og blå dører. Så hva er det som kjennetegner fargebruken i Oslo?

– Oslo har fått en del kritikk for å være en ganske monoton by når det kommer til farger. Og det kan stemme i visse områder. Samtidig er dette en by hvor du finner mye farge, men kanskje ikke alltid helt bevisst valgt i forhold til omgivelsene, sier Støverud.

Et mer konkret svar på Oslos kjennetegn er kromgult og kromoransje, som preger svært mange sentrumsgårder fra forrige århundreskifte, og de mange røde teglfasadene fra 1930-tallet, med materialer fra lokale teglverk.

Lokale forhold, altså. Men kan fargeveilederen ha betydning utenfor bygrensene også?

– Dette er en kunnskapsbasert veileder som sier noe om hva man bør se etter og hvilke prinsipper som styrer gode fargevalg. På den måten kan veilederen være nyttig andre steder også, mener Støverud.

Se opp!

Senior kommunikasjonsrådgiver Rolf Rolid skal bidra med å gjøre fargeveilederen mer kjent slik at den blir tatt i bruk og bidrar til mer fargeglede i byen. Han mener det er mye spennende å se i Oslo, når du først tar deg tid til å se.

– Når vi går i byen, er det gjerne med et formål. Vi ser asfalt og ikke farger. Men løft blikket oppover fasadene. Tar du deg bryet og er litt nysgjerrig, vil du se mye som vi ikke legger merke til når vi går i byen og er på vei fra ett sted til et annet, sier han.

På direkte spørsmål fra Maleren klarer Rolf Rolid å peke på en personlig fargefavoritt i Oslo:

– Rodeløkka! Jeg synes det er gøy å se den litt ville fargebruken på mange av trehusene.

Hanne Terese Støverud synes det er vanskeligere å velge ett sted, men trekker fram som et eksempel et av gårdsrommene bak de ellers nokså ensfargede fasadene på Sørenga – et av byens mest moderne strøk. Her er det gjort mye spennende, men som du må tett på for å se.

De to fra Plan- og bygningsetaten hadde valgt seg benken ved klatreveggen nedenfor blokkene på Enerhagen som møtested for å snakke om fargeveilederen. Det er ikke helt tilfeldig.

– Fra å være et mørkt og litt utrygt sted, har beboerne selv skapt en skikkelig fargeklatt i byen hvor folk ønsker å oppholde seg. Dett er et eksempel på at farger skaper trivsel, forklarer Hanne Terese Støverud og Rolf Rolid.

– Farger skaper trivsel

Farger skaper trivsel i byen, mener byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG).

– Vi vil ha en mer fargerik by. Fargene gjør noe med folks trivsel og opplevelse av byen. Farger skaper identitet og en triveligere by, uttaler hun i en e-post til Maleren om hvorfor det er viktig med en fargeveileder for Oslo.

Hun peker på at det lenge har vært mindre farger på nybygg. Det vil byrådet gjøre noe med.

– Historisk sett har fargene vært et viktig kjennetegn for Oslo. Vi må ta fargene tilbake i arkitekturen og i bybildet. Det gjør noe med omgivelsene og bidrar til triveligere uterom. Folk trives rett og slett med farger rundt seg, mener byråd Hanna E. Marcussen.