Arbeidstilsynet: Klipp og lim holder ikke i risikovurderinger

I fjor gjennomførte Arbeidstilsynet rundt 4000 tilsyn i bygg- og anleggssektoren. I sju av ti tilsyn ble det anført brudd på arbeidsmiljøloven. Noen av de vanligste manglene knytter seg til risikovurdering.

Her har Arbeidstilsynet et særlig øye på faktorer som kan sette medarbeiderne i faresonen for muskel- og skjelettlidelser.

Det er ikke tilfeldig:

– 40 prosent av sykefraværet i bransjen er knyttet til muskel og skjelett. Vi ser fra våre tilsyn at bransjen har et forbedringspotensial og kan bli bedre til å gjennomføre kartlegginger.

Det sa Hans Petter Nilsen, rådgiver i seksjon inkluderende arbeidsliv i Arbeidstilsynet, på et webinar om risikovurderinger i bygg- og anleggsbransjen nylig.

Webinaret samlet over 420 digitale deltakere og handlet om hvor viktig det er at bransjen tar risikovurderinger i det forebyggende HMS-arbeidet på alvor, særlig knyttet til det som er den viktigste årsaken til sykefravær.

Et levende dokument

– Risikovurdering er en kontinuerlig prosess. Arbeidsplassen er hele tiden i forandring, både når det gjelder oppgaver, folk, teknologi og så videre. Det er derfor ikke noe du blir ferdig med, men må være et levende dokument, sa han.

Men ofte, når Arbeidstilsynets inspektører er ute for å sjekke ståa, finner de mangler, forklarte Lasse Walquist på webinaret. Han er inspektør i Arbeidstilsynet og delte sine inntrykk etter å ha dykket ned kartlegginger og risikovurderinger hos en lang rekke bedrifter innen bygg og anlegg.

– Vi ser at det er mange som mangler dokumentasjon og handlingsplaner. Og de som har det, har i for liten grad involvert ansatte og verneombud, sa han.

Walquist understreket at en god risikovurdering ikke nødvendigvis blir bedre av å være lang.

– Du trenger ikke skrive førti sider. Det kan godt være fem eller til og med bare to. Det viktigste er at dokumentasjonen er anvendelig.

For mye klipp og lim

En risikovurdering skal inneholde vurderinger av hvilken risiko de konkrete, faktiske arbeidsoppgavene som utføres i det daglige, utsetter medarbeiderne for belastning som kan føre til slitasje og skader.

Men slik er det ikke alltid. Han beskriver en virkelighet i bransjen der det er mye klipp og lim.

– De fleste gangene jeg har underkjent en risikovurdering, er det fordi den ikke har vært knyttet opp til arbeidsoppgavene. Vi ser at noen henter eksempler fra internett som ikke kommer fra bedriftens egen hverdag. Da får man ikke fram det som er relevant, sa Walquist.

Hans råd er å være konkret og å gå i detalj. Og få gjerne hjelp fra bedriftshelsetjenesten til å gjøre en karlegging og lage en risikovurdering som ikke bare passerer Arbeidstilsynets kritiske blikk, men som også er reelt nyttig i det forebyggende HMS-arbeidet.

Et godt eksempel om sparkling

På webinaret viste han fram et eksempel fra et malerfirma som et eksempel til etterfølgelse. Der hadde de fått bistand fra bedriftshelsetjenesten til å lage en risikovurdering knyttet til sparkling av tak, en operasjon som innebærer arbeid med armene over skulderhøyde i lengre perioder.

Risikovurderingen munnet ut i en handlingsplan med flere konkrete tiltak som skulle redusere belastningen og dermed skaderisikoen, blant annet:

• Innkjøp av og opplæring i å bruke bazooka og sparkelboks for å gjøre operasjonen mindre belastende på større jobber.
• Nyansatte skal få opplæring i hensiktsmessige arbeidsteknikker.
• Det legges opp til mikropauser for å bryte et ensidig arbeidsmønster.
• Bedriftshelsetjenesten gir opplæring og informasjon om erogonimsk belastende arbeid.
• Arbeidsoppgavene skal fortrinnsvis rulleres mellom flere ansatte, helst to.

Alle disse punktene var i handlingsplanen ført opp med både en ansvarlig for gjennomføringen, og en konkret tidsfrist.

– Vi i Arbeidstilsynet er tilhenger av slike konkrete og spesifikke tiltak. Her så vi også at verneombudet var involvert, og resultatet ble en arbeidsprosess der man både sparte arbeidstimer og reduserte tiden der medarbeiderne må jobbe med hendne over skuldrene. Det er vinn-vinn, for ikke bare reduseres skaderisikoen, men bedriften sparer også penger, sa Lasse Walquist.