Skarp kritikk fra bedriftene

En ny rapport viser hvordan bedrifter flest opplever de samme problemene med Arbeidstilsynet som malermestrene ofte peker på: Tilsynet lar de useriøse slippe unna, behandler like tilfeller ulikt, er forutinntatte og lærer ikke bort noe.

Sintef-gransking

NHO har fått så mange bekymringsmeldinger fra medlemmene sine at organisasjonen har fått Sintef til å granske metodene som Direktoratet for arbeidstilsynet bruker. Rapporten konstaterer at tilsynet ikke kommer næringslivet i møte, er en lukket instans og gjemmer seg bak tilsynsmetodikk, forteller Sintefs egen nettavis Gemini.

Mange av bedriftene er fornøyde, men en av tre mener at tilsynene er bortkastet tid.

Sterk kritikk

Sintef-forsker Thale Kvernberg Andersen anser det som sterk kritikk, spesielt siden NHO-medlemmene sannsynligvis er mer positive til tilsynet enn det ikke-medlemmer er.

– Gapet mellom Arbeidstilsynets ideal og praksis er for stort. De feiler blant annet i målet sitt om å ha langsiktig påvirkning og være enhetlig i budskap, fremtreden og reaksjonsbruk, kommenterer Andersen overfor Gemini.

Bedriftene lærer ikke noe av tilsynene, og tror det skyldes at inspektørene først og fremst er der for å kontrollere. Til det bruker de ferdige sjekklister som ofte ikke treffer i det hele tatt. Bedriftene, på sin side, trenger mer veiledning, dialog og samarbeid.

Andersen mener fokuseringen på ferdige sjekklister i stedet for virkelige problemer til dels skyldes at inspektørene er eksperter på lovverket, ikke på bransjen.

Sikrer seg selv

– Arbeidstilsynets strategi sikrer først og fremst dem selv. Fokuset på kvantitet gjør at Arbeidstilsynet primært mater sitt eget system, samtidig som det store fokuset på lovverk beskytter Arbeidstilsynet mot å bli tatt på feil. Kompetanse på regelverk hjelper lite når bedriftene sliter med å forstå lovteksten og å oversette den til egen virkelighet, sier Thale Kvernberg Andersen.

Mange bedrifter opplever også å bli avvist når de prøver å kontakte Arbeidstilsynet for å få hjelp.

Unngår problembedriftene

I undersøkelsen forteller halvparten av bedriftene at de opplever at like tilfeller blir behandlet ulikt og at useriøse aktører slipper unna. De har inntrykk av at de mest problematiske, og dermed de mest tidkrevende, bedriftene systematisk blir unngått.

Inspektørene i Arbeidstilsynet bekrefter at kravet om å gjennomføre et visst antall tilsyn i løpet av et år, påvirker hvilke tema som tas opp og hvilke bedrifter som får besøk.

Direktøren: – Bra hovedresultat

Direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet mener at NHO og tilsynet er enige om at hovedresultatet i rapporten er bra:

– Tre av fire NHO-bedrifter mener at tilsynet ble gjennomført på en god måte. Syv av ti mener temaene var relevante for deres HMS-arbeid, og syv av ti synes inspektørene viser tillit til bedriftens innsats for god HMS. Det er svært positivt, spesielt med tanke på at disse bedriftene mener at de ikke trenger tilsyn, kommenterer hun.

Velger ikke bort de useriøse

Svendsen lover å satse tungt på veiledning fremover.

– Men vi kan ikke – og skal ikke – slutte å gjøre tilsyn. Mellom 40 og 50 arbeidstagere dør på jobb hvert år. Det er 90 000 yrkesskader hvert år, og 20 prosent av sykefraværet skyldes arbeidsmiljø. Det seriøse arbeidslivet er også en del av denne statistikken. Arbeidstilsynets samfunnsoppdrag innebærer både å kontrollere og veilede, sier hun til Gemini.

Ingrid Finboe Svendsen sier det ikke er riktig at de useriøse og de kompliserte velges bort. – Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har vært en av våre soleklare hovedprioriteringer de siste årene. Arbeidstilsynet bruker om lag 50 prosent av ressursene her. Vi har sittet i førersetet i et tverretatlig samarbeid som har fått stor anerkjennelse, sier hun.