– Ta utstyret fra de kriminelle

• Inndra verktøy og utstyr fra kriminelle aktører slik at de ikke lenger kan operere.
• Mer informasjon må legges inn i HMS-kortet slik at kontroll blir enklere og mer effektiv.
• De ulike aktørene som arbeider for å bekjempe arbeidslivskriminalitet – som Økokrim. Arbeidstilsynet og Skatteetaten – må få dele mer informasjon og kompetanse mellom seg enn de har lov til i dag.
• Øremerkede midler til A-krimsenterne.

Styreleder Audun Otterstad i Fair Play Bygg Norge presenterte denne ønskelisten da han deltok på et debattmøte om arbeidslivskriminalitet under Arendalsuka. Møtet ble arrangert av Bygghåndverk Norge.

Tung kriminalitet

En av mottakerne av ønskelista var Økokrim-sjef Pål Lønseth. Han ga følgende bilde av tilstandene han og etaten hans ha ansvar for å bekjempe:

– Hovedbekymringen er at tung kriminalitet kommer inn i arbeidslivet. Vi ser at bygg, anlegg og eiendom brukes aktivt i hvitvaskingsoperasjoner. Samtidig begås det kriminalitet i form av utnyttelse av arbeidskraft, konkurskriminalitet og skatteunndragelser. De kriminelle går dit de kan tjene penger. Og bygg- og anleggsbransjen er en gjenganger.

Han minnet om at dette rammer langt flere enn arbeidstakere i bransjen som blir utnyttet.

– Arbeidslivskriminalitet truer samfunnsstrukturene våre, sa han.

Ser ingen bedring

Malermester Anna Furhoff Jensen hos Malermestrene Jensen AS i Sandefjord ser det samme landskapet som Lønseth, men fra et annet perspektiv: Hun driver en bedrift med 17 ansatte i en bransje og et marked som hun mener de kriminelle og useriøse er i ferd med å ødelegge.

– Den største utfordringen vår er at rekrutteringen til faget skades av at det er så mye surr og rør, sa Jensen.

Og selv om innsatsen mot a-krim og for seriøsitet i byggebransjen får mye oppmerksomhet, har hun ikke sett at det er blitt bedre på bakken sammenliknet med ti år siden.

– Mine kolleger i Vestfold sier det er omtrent som før. En sa til meg: Jeg kan ikke konkurrere med folk som gir malerne sine fri fra en utendørsjobb når det regner – uten lønn, sa hun.

Anna Furhoff Jensen mener det knapt er mulig å basere seg på privatmarkedet for seriøse malerbedrifter.

– Enten har ikke folk råd til å få huset sitt malt i det hele tatt, eller så går jobben til noen vi ikke vet hvem er.

Mange arbeidstakere blir utnyttet på det groveste av kriminelle. Men det går under radaren til de aller fleste, også dem som kjøper håndverkstjenester.

– Folk flest skjønner ikke hva som foregår, sa hun.

En sal full av voksne

Den gamle Sløydsalen i Arendal har plass til 60 personer, og lokalet var fylt til siste plass da Bygghåndverk Norge satte a-krim i byggebransjen på agendaen.

Lønseth og de andre i panelet tok det som et tydelig tegntegn på at organisasjonene og aktører i næringen selv ønsker å ta ansvar.

At det er mange «voksne hjemme» i byggebransjen, som administrerende direktør Robert Steen i Bygghåndverk Norge formulerte det.

Totalforsvar mot a-krim

Pål Lønseth sa han heier på alle aktører som bidrar i det han beskriver som et «totalforsvar mot a-krim».

– Alle gode krefter må jobbe sammen for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Informasjonsdeling er viktig. Vi heier på aktører som er med på å bekjempe a-krim. Det er et dynamisk samarbeid som hele tiden må utvikles.

Men i dag er det flere faktorer som gjør samarbeidet mellom ulike aktører vanskeligere enn det kunne vært, påpekte styreleder Atle Otterstad i Fair Play Bygg Norge.

Han kritiserte at aktører som Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) og Økokrim ikke kan dele informasjon med for eksempel Arbeidstilsynet.

Dermed må de gjennomføre sine tilsyn uten tilgang til sentral informasjon som kan fortelle dem om de har med kriminelle aktører å gjøre – enda det er informasjon som andre etater kan ha.

Kriminalitet i vanntette skott

Pål Lønseth ga ham rett et stykke på vei.

– Det er åpenbart at vi har et forbedringspotensial, og det er en rekke ting vi må gripe fatt i. Vi trenger bedre hjemler for å dele og for å behandle informasjon, sa Økokrim-sjefen.

Robert Steen fulgte opp med å peke på hvordan vårt spesialiserte og sektordelte samfunn også kan være en svakhet.

– Vi lager vanntette skott. Det har de kriminelle sett som en mulighet, og de beveger seg i skottene. Derfor må vi bli flinkere til å dele informasjon mellom sektorene, sa han.

Kontroll viktigere enn regler

Et sentralt punkt i debatten var hvordan et stadig tettere og strengere regelverk ikke i seg selv stanser kriminalitet.

– Regler imponerer ikke de kriminelle, for de har ikke til hensikt å følge dem. Derfor er det kontrollregimene som er viktige, sa Robert Steen.

Derfor er det viktigere med flere kontroller enn flere regler, påpekte Steen.

Han fikk helhjertet støtte fra Audun Otterstad.

– Flere krav kan være skadelig fordi det gagner de kriminelle, sa han.

Debattleder Frank Ivar Andersen fra BHN smatt inn: – Om tilsyn og kontroll fungert, hadde vi ikke trengt flere regler.

Seriøse må skjerpe seg

Men forbundssekretær Joachim Espe i Fellesforbundet minnet om at også de seriøse i bransjen har et ansvar for mer enn å be om flere kontroller.

– De seriøse må gå foran og kreve en annen modell, der fast ansatte, fagarbeidere og lærlinger er normen. De kan ikke tøye strikken og lete etter kreative smutthull for innleie, blant annet. De seriøse kan også bli bedre.

Organisasjonsgraden må opp

En enslig politiker fra Stortinget sto i mottakerenden for bygghåndverkernes ønskeliste. Men Per Vidar Kjølmoen (Ap) i arbeids- og sosialkomiteen opplevde ikke at han var i et selskap der alle lempet ansvaret over på ham.

– Vi politikere kan ikke bare fikse dette. Vi trenger å samarbeide med andre og sette en moral, sa han.

Samtidig forsikret han at den sittende regjeringen har et tydelig mål om å sette spor etter seg i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

– Det viktigste virkemiddelet er at folk er organisert et sted. Vi må få opp organisasjonsgraden, sa han.