Innleie-innskjerping klar for Stortinget

• Slutt på adgangen til innleie fra bemanningsforetak «når arbeidet er av midlertidig karakter».
• Sterkere rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter en viss tid.
• Presisering av skillet i lovverket mellom innleie og entreprise.
• En godkjenningsordning for bemanningsforetak, med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft, og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd.

Dette er noen av de viktigste forslagene som regjeringen ber Stortinget ta stilling til denne høsten.

I tillegg til lovforslaget som Stortinget skal behandle i høst, vil regjeringen selv fastsette en forskrift som innebærer forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og det tidligere Vestfold. Forskriften vil gjelde fra 2023, men med overgangsordninger.

Styrke de seriøse

– Med disse endringene styrker vi det seriøse, ordnede arbeidslivet som vi vil skal kjennetegne Norge. Dette vil også gjøre det lettere å rekruttere flere ungdommer til de bransjene det gjelder, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.

Målet med forslaget er flere faste og direkte ansettelser i topartsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, noe regjeringen mener vil gi et tryggere arbeidsliv. Men ikke bare det:

– Regjeringens forslag har også som mål å bidra til et samfunn som er mer produktivt og konkurransedyktig. Med faste ansettelser vil det også investeres mer i de ansattes kompetanse, Marte Mjøs Persen.

Innstramming av innleiereglene kan bety at virksomheter må gjøre endringer i hvordan de knytter til seg arbeidskraft.

– Generelt kan virksomhetene fortsatt leie inn til vikariater og etter avtale med tillitsvalgte. Innleie mellom produksjonsbedrifter vil også være mulig som før. Men vi vil ha slutt på arbeidsgivere som bruker innleie som en permanent bemanningsstrategi på bekostning av direkte og faste ansettelser.

Ikke presist nok

Byggmesterforbundet – som nå skal danne en ny landsforening sammen med Malermestrenes Landsforbund – mente forslaget som var sendt på høring, ikke var presist nok og frykter det vil ramme også bygghåndverksbedrifter:

«Innstramminger i innleieregelverket må målrettes direkte inn mot de store byggeplassene og de aktører som har etablert permanent innleie til grunn som forretningsmodell», skrev organisasjonen i sin høringsuttalelse.

Derimot gir Byggmesterforbundet støtte til forslagene som skal trekke tydeligere skille mellom innleie og entreprise, rett til fast ansettelse etter en viss tid og at det stilles flere krav til bemanningsforetak.

Men når det gjelder forskriften som skal gi innleieforbud i Oslo-regionen, vender Byggmesterforbundet tommestokken ned «hvis det også gjøres gjeldende for bygghåndverksbedrifter med hovedmodell fast ansatte fagarbeidere og lærlinger».

Protesterte uten å bli hørt

Byggenæringens Landsforening (BNL) protesterte kraftig da forslaget om strengere innleieregler var ute til høring tidligere i år.

«Forslaget vil i realiteten innebære et forbud mot innleie for våre bedrifter uten tariffavtale. BNL mener forslagene som begrenser innleieadgangen er mangelfullt utredet», skrev organisasjonen.

Også forskriften som vil forbyr innleie ved byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, møtte sterk motstand hos BNL i høringen.

Ingen unntak for byggebransjen

I lovforslaget til Stortinget blir flere av høringsuttalelsene kommentert. Regjeringen står fast på at adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter må oppheves, og at det må gjelde alle bransjer og ikke være geografisk avgrenset.

Likevel åpner departementet for et par unntak – for helsepersonell og rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse. Men altså ikke i byggebransjen.

BNLs argumentasjon om at de jobber i en uforutsigbar bransje, gjør ikke avgjørende inntrykk på regjeringen.

«Også andre deler av norsk arbeidsliv kan være utpreget oppdrags- og prosjektbasert, men hvor man likevel ser mindre grad av vedvarende bruk av innleie enn hva som er tilfelle for byggenæringen», heter det i lovforslaget.

Vil invitere politikere på bedriftsbesøk

Denne høsten kan stortingsrepresentanter fra hele landet forvente å bli invitert til lokale byggebedrifter for å lære om konsekvensene av et forbud mot innleie. På den måten prøver Byggenæringens Landsforening (BNL) å hindre Stortinget i å vedta lovforslaget om strengere regler for innleie av arbeidskraft.

– Vi vil vise hva som blir konsekvensene for bedrifter i representantenes hjemfylker dersom de vedtar forslaget fra regjeringen. Jeg har tillit til at politikerne på Stortinget vil lytte til oss og at vi kan få til et samarbeid som sikrer byggenæringen noe fleksibilitet slik at vi unngår redusert aktivitet. Da kan vi sikre arbeidsplassene, sier Nina Solli, administrerende direktør i BNL.

En viktig del av budskapet fra BNL til politikerne denne høsten er at det faktisk går riktig vei i byggebransjen: Innstramningene i regelverket fra 2019 virker. Innleie går ned, og grunnbemanningen går opp.

– Det kan vi dokumentere gjennom en undersøkelse fra Opinion, påpeker Solli.

Tapt sak på valgdagen

Hun understreker at BNL stiller seg fullt og helt bak målet om et seriøst arbeidsliv der faste ansettelser er hovedregelen. Men det er samtidig nødvendig med en viss fleksibilitet som innleie kan gi, mener hun.

– Det er myndighetenes ansvar å ta de kriminelle, understreker Solli.

At regjeringen ikke tok hensyn til byggenæringens argumenter i lovforslaget, kommer ikke overraskende på BNL-direktøren.

– Saken var tapt allerede på valgdagen. Det har vært tydelig i lang tid at regjeringspartiene vil begrense innleie, og vi har hatt store problemer med å få gjennomslag og å bli hørt. Ideologi ble viktigere enn realiteter. Jeg er veldig bekymret, for forslaget innebærer en alvorlig inngripen for bedriftene. Særlig er vi kritiske til forbudet mot innleie i Oslo-regionen, som vi mener bygger på mangelfull dokumentasjon. Her har man valgt forbud uten å utrede konsekvenser og uten å lytte til arbeidsgivernes behov, sier Solli.