– For lett å starte håndverksbedrift

Klarer du å hoste opp 30.000 kroner i aksjekapital, har du innfridd det eneste kravet som stilles for å starte en håndverksbedrift.

Den lave inngangsbilletten er ikke bare en gavepakke til kriminelle og useriøse aktører, men det bidrar også til å undergrave respekt, anseelse og rekruttering til yrkesfagene, mener en rekke bransjeaktører som var samlet til paneldebatt på Arendalsukas siste dag fredag 19. august.

Mesterbrevnemnda var vertskap og reiste spørsmålet om mesterkvalifikasjonen kan være et virkemiddel for å sikre et kompetent og seriøst arbeidsliv i håndverksfagene – slik det er i Tyskland, Østerrike og flere andre europeiske land.

Tilbake til 80-tallet

En av dem som er beredt til å svare et rungende ja til å gjeninnføre krav om mesterbrev for å kunne starte opp, er Arne Thomassen – fylkesordfører for Høyre i Agder, med bakgrunn som rørleggermester.

– Jeg mener helt bestemt at vi må tilbake til slik det var på 1980-tallet da man måtte ha mesterbrev for å drive. Det er vannet ut altfor mye, sa Thomassen og viste til hvor annerledes det var da han selv etablerte virksomhet – lenge før han ble tatt av politikken.

– Det var en selvfølge at du måtte ha mesterbrev for å starte bedrift og du måtte søke autorisasjon. Vi hadde en fornuftig søknadsprosess, og alt ble sjekket, sa Thomassen.

Økt krav til aksjekapital

Debatten fant sted i lokalene til Arendal Håndverk- og Industribedrifters forening, og i salen var det flere som delte dette synet, blant dem administrerende direktør Jan Gunnar Madsen i Norske Murmestres Landsforening.

– Absolutt, ja. Krav til mesterbrev og fagbrev i bunnen!

I debattpanelet satt leder i Malermestrenes Landsforbund (MLF), Anna Furhoff Jensen. Hun er positiv til å vurdere å gjeninnføre et mesterbrevkrav, men organisasjonen hun leder, har ikke tatt endelig stilling til spørsmålet.

– Vi i MLF har diskutert både krav til mesterbrev og å øke kravet til aksjekapital for å kunne starte opp, sa hun i debatten.

Forenklet for mye

Forslaget om krav til mesterbrev falt også i god jord hos LO-sekretær Trude Tinnlund, selv om hun ikke ville konkludere over bordet.

– Vi i LO ser med interesse på den tyske modellen der du må ha mesterbrev for å starte bedrift. I Norge er det bitt altfor enkelt å starte en håndverksbedrift. Vi har forenklet så mye at det er gått i feil retning, sa Tinnlund.

Kompetansekrav til oppgavene

Byggenæringens Landsforeningen har også drøftet spørsmålet, men kommet til en annen konklusjon om hva som er det mest farbare farvannet for å stille seriøsitetskrav.

– Vår analyse er at politikken de siste 20–30 årene har gått i retning av å liberalisere adgangen til å starte bedrift. Vi tror det er en veldig lang vei å gå for å få inn strengere krav der, sa samfunnspolitisk direktør Jørgen Leegaard.

I stedet for å stille flere krav til å etablere selve bedriften, tror han og BNL at det er mer realistisk å få inn kompetansekrav til oppgavene som håndverksbedriftene skal utføre.

Også Leegaard påpekte at grensen på 30.000 kroner i aksjekapital gir en altfor lettvint inngangsbillett.

– Det er mindre enn prisen på en veldig sliten varebil, bemerket han.

Leegaard hadde gjerne sett at kravet til aksjekapital lå vesentlig høyere, men det butter i den politiske viljen om å gjøre det enklest mulig å starte virksomhet.

Løfte yrkesfagene

Selv om mesterkvalifikasjonen var det overordnede spørsmålet for debatten som Mesterbrevnemnda inviterte til, handlet den minst like mye om hvordan respekt og anseelse for håndverksfagene kan gjenreises i samfunnet – og hvordan man kan få ungdom til å velge en fremtid i håndverksfag.

– Det er veldig vanskelig å rekruttere til bransjen vår. Alle kan jo male, liksom.

Hele panelet snakket om betydningen av å løfte yrkesfagene i utdanningssystemet. Jørgen Leegaard i BNL mener det er på høy tid å endre ordbruken.

– Vi må slutte å snakke om grunnopplæring og heller snakke om profesjonsutdanning – på lik linje med politi, sykepleier og så videre.

Arne Thomassen mener at det er nødvendig med en holdningsendring i hele samfunnet til håndverksfagene. Og han brukte seg selv som eksempel:

– Alle vil prate med meg når jeg sier jeg er ordfører. Men jeg er ikke så interessant når jeg sier jeg er rørlegger.