«Alle» vil bli malere i Norge

Jørn Danielsen var litt usikker på hva han skulle ta seg til etter at han ble overtallig ved Stovner Videregående skole i fjor, fordi skolemyndighetene la ned utdanningstilbudet for malere. Så ble han plutselig kontaktet av voksenopplæringen på Skullerud, som hadde planer om å starte utdanning av malere.

10 fra Syria

-Jeg skal være så ærlig å si at jeg var litt usikker, og kanskje til og med litt skeptisk i utgangspunktet. Hvordan skulle det gå med folk som har så forskjellig bakgrunn, og som hadde det felles at de ikke hadde utdannelse i malerfaget fra før? Men all min skepsis ble gjort til skamme. Jeg har sjelden møtt på så motiverte folk som dette. Det første jeg oppdaget, var at samtlige kjente til Jotun fra før, og det er jo en begynnelse. Enkelte har jo også jobbet noe som malere i hjemlandet. Og det er bare moro å undervise mennesker som så til de grader ønsker å lære – og som gjør det. Når dette er sagt, må jeg likevel ile til og understreke at dette ikke hadde vært mulig å få til uten den store innsatsen min kollega Ragnhild Skeie Sunde gjør når det gjelder norskundervisningen. Og ingen av oss hadde greid å dra dette lasset om det ikke hadde vært for den uvurderlige støtten vi får av Opplæringskontorets Birger Knutsen. Han er enestående, og hjelper oss både med faglig støtte og kontakt med næringslivet. Nå er elevene ute i bedrifter og har praksis tre dager i uka, og det går helt glimrende. Bare blide ansikter å se, sier en fornøyd Danielsen.

-Hvor kommer elevene fra?

-Vi er 14 stykker på dette kullet, og hele 10 kommer fra Syria. 2 kommer fra syriske Kurdistan, 3 fra Sudan og 1 fra Kongo. Advokaten jeg nevnte innledningsvis, er samtidig den personen som har mest tilknytning til malerfaget fra før, siden faren hans drev malerforretning i Syria før krigen. Han er et godt eksempel, hjelpsom og flink, men alle er villige til å hjelpe hverandre om det kniper. Det er som sagt skikkelig moro å få lov til å være lærer for en slik gjeng, slår han fast.

Norskkunnskaper

-Men nå om dagen er det jo blitt mer og mer fokus på at det skal snakkes norsk på norske byggeplasser. Hvordan er det med norskkunnskapene til disse karene?

-Stadig bedre, smiler Ragnhild Skeie Sunde. Det er hun som står for norskopplæringen, og hun forteller også at det blir lagt mye vekt på studier i norsk, matematikk og samfunnsfag. Hun forklarer at det er laget et eget opplæringsprogram for elevene, der de bruker hver sin iPad, og lærer seg massevis av fagspesifikke norske ord, slik at det aldri vil oppstå misforståelser når de er ute på en byggeplass:

-Det er såklart mange av disse begrepene man ikke ville ha funnet i en mer tradisjonell språkopplæring, så måten vi kombinerer norsk og verkstedundervisning er helt essensiell for opplæringen. Og kan hende lærer de språket raskere når de først kan faguttrykkene. Sikkert er det i alle fall at det går fremover med stormskritt, og det løpet de har gått inn i, og som skal gjøre dem klare for å bli lærlinger, skal ta to år. Grunnen til at det må ta så lang tid, er jo nettopp at de manglet en DEL språkkunnskaper i utgangspunktet. Men med praksis ute og solid oppfølging fra oss, mener vi at vi skal sette dem i stand til å utdanne seg videre når disse to årene er gått, slår hun fast.

Sparkle dører

-Hva er det elevene får opplæring i rent praktisk?

-Det er malerfaget, rett og slett. Tapetsering er viktig, og vi er også innom gulvlegging, kvitterer Jørn Danielsen. Alle skal sparkle gulv, legge og sveise et våtromsbelegg. Han understreker at man først må lære å sparkle og male gips, samt sparkling og maling av fyllingsdører før man kan komme seg videre. Og videre skal de, alle sammen, med en utdannelse som altså ikke hadde latt seg gjøre uten at voksenopplæringen hadde gått i bresjen for den. Han knipser med fingrene, og kommer på: Du må få med at HMS er viktig, for det legger vi veldig stor vekt på i undervisningen, og det er ikke uten videre selvsagt der disse karene kommer fra, forklarer han.

-Tror du det blir flere kurs etter dette?

-Det skulle ikke forundre meg, for det var faktisk mer enn 50 søkere til malere og tømrere, som for øvrig arrangeres i tett samarbeide med NAV. Det betyr for øvrig at når elevene er ute i jobb for bedriftene, er det ingen lønnsplikt. Samtidig har vi jo et håp om at flinke folk skal få betalt. Her må vi høste litt erfaringer, og det må nok bedriftene også, sier han ettertenksomt.