Yrkesstolthet og rekruttering i Telemark
-Jeg brenner for faget, og hadde virkelig lyst til å ta over som leder for Telemarkslauget. Så får vi se hvor mye vi får til, men jeg er i alle fall innstilt på å gjøre mitt aller beste. Rekruttering kommer til å være et av områdene vi satser mest på.
Nyvalgt leder i Telemarkslauget, Janne Staahlen Olsen er ikke bare «arvelig belastet». Hun har alltid vært fascinert av farger, og kanskje enda mer av mestermerket. Så siden faren og bestefaren har drevet malerforretninger før henne, var ikke veien lang for den unge jenta til å gå inn i maleryrket. Beskjeden fra faren var krystallklar: Skulle hun overta butikken, fikk hun værsågod sikre seg mesterbrev. Og det var ikke nei i Jannes munn. Det ville da også vært vanskelig, for nei er et ord hun har litt vanskeligheter med, betror hun Maleren.
Yrkesstolthet
-Jeg var ganske klar for å bli laugsleder, etter at dette kom opp på et julebord hos Chr. Christoffersen i fjor. Nå har jeg vært malermester i 12 år, og har vært aktivt med i lauget. Jeg brenner som sagt for yrket, og elsker å male! Når det da også ble mulig å gjøre en ekstra innsats for laug og profesjon, så takket jeg ja med eneste gang, smiler hun. For hun gjør det. Smiler. Ofte og mye. Og hun understreker at det var ekstra lett å si ja, siden det er så mange flotte og dyktige malermestere i Telemarkslauget.
-Hvor mange er dere i firmaet nå?
-Vi er tre aktive malere akkurat nå, selv om markedet nå om dagen nesten er slik at vi kunne vært en til. Men det er viktig å være forsiktig, og ikke gape over for mye, så jeg må heller be pent om kunden kan vente til neste vår med å få jobben gjort.
-Vil de det da?
-Ikke alle, men forbausende mange sier at det er greit, når man bare tar det opp med dem på en ordentlig måte. Jeg er opptatt av at når jeg sier en dato og en tid, så er det akkurat da jeg starter på jobben. Og så vil jeg helst fortsette i ett til jobben er ferdig. Det handler også litt om fakturering fra min side: Dersom man gjør jobben og sender faktura, får man fort en annerledes likviditet enn om man surrer med 5-6 jobber samtidig, og «aldri» blir ferdig. I en lite firma er det kanskje ekstra viktig å ha et øye med dette, men jammen tror jeg det er ganske viktig i de større selskapene også, sier hun ettertenksomt. Og legger til at det også har noe med yrkesstolthet å gjøre.
Har hatt lærling
-Har du noensinne hatt lærling selv?
-Åjada, det er klart. Det er veldig hyggelig, så det kunne jeg gjerne tenkt meg igjen. Samtidig skal man har respekt for at det å ha lærling er veldig spesielt, og ganske så annerledes enn om man bare jobber på i den daglige tralten. Da kan ganske mye gå av seg selv, mens når man har lærling må man både regne med å fortelle hva vedkommende skal gjøre, og så kontrollere det de har gjort etterpå. Det tar mye tid, og ikke minst oppmerksomhet i hverdagen. Men det er veldig trivelig, og så er det klart at det er en verdi i seg selv å ha det, fordi man jo kan forme vedkommende slik at hun eller han passer inn i selskapet ellers, og det er veldig positivt for alle bedrifter. Derfor vil jeg oppfordre alle som på noen måte ser seg i stand til å ha lærling, om å «hoppe i det». Mange høster svært gode erfaringer med dette, og jeg tror jo også at det er en berikelse for hvert enkelt firma.
-Dere skal ha fokus på rekruttering, var du inne på?
-Ja, det skal vi helt klart ha. Fremtiden for malerbransjen er fullstendig avhengig av hvor flinke vi kan være med rekrutteringen, for vi må bare komme vekk fra en utvikling der de aller fleste ungdommer som vurderer byggenæringen, ender opp med å søke tømrerlinjen.
-Men da nytter det neppe noe særlig å stå på en stand ett eller annet sted og fekte med armene å erklære at ungdommen bør bli malere?
-Hehe, nei, vi må nok finne på noe mer kreativt enn dette. Samtidig er det ikke så lett å finne på noe veldig spennende når du har fått stand på en arbeidsmesse, for det er ikke store plassen du har til rådighet, og det som kanskje kunne ha vakt litt oppsikt, får du ikke til av praktiske grunner.
-Hvorfor gjør du ikke det?
-Nei, vi kan jo ikke akkurat rigge opp en sprøyte for eksempel, for da ville massevis av ungdommer dra hjem med maling på klærne sine. Og så kommer HMS og jeg vet ikke hva. Kanskje Arbeidstilsynet også ville hatt noe å si om vi gav 15-åringer lov til å prøve seg med sprøyta. Så det er klare begrensinger for det vi kan foreta oss, men som sagt er jeg sikker på at vi skal komme opp med noe spennende å vise de unge, sier hun med ettertrykk.