Ingen andre søler vekk så mye penger som byggebransjen

Han la ikke akkurat fingrene imellom, advokat Dag Herrem, som var hovedinnleder på høstmøtet til Byggebransjens URO-patrulje i Håndverkeren i Trondheim onsdag. Han gikk detaljert til verks, og sablet ned byggebransjen i avsnitt for avsnitt. Likevel fikk han utelukkende god-ord fra salen, og gjengangeren blant kommentarene var: Endelig er det noen som sier ifra! Det var styringsgruppen for URO-patruljen som sto som arrangør for møtet.

Dårlig arbeide

Hvorfor er det så mulig å søle vekk så mye penger, spurte advokaten retorisk. Og besvarte sitt eget spørsmål med en rekke fakturer: For det første surres det alt for mye, og dessuten gjøres det alt for mye dårlig arbeide. Det fører til at nesten ingen tjener penger, fordi fortjenesten blir borte i rotet som stelles i stand.

Aktørene

Disse er bare opptatt av lavest mulig pris, og er ikke engang interessert i kvaliteten. Den spiller nemlig ingen rolle, tordnet Herrem. Han fortsatte med meglerne, som etter hans syn kun er interessert i høyest mulig omsetningstakt, og til og med selger halvferdige prosjekter for å få dem unna. Entreprenørene slapp heller ikke unna kritikken: De er ustrukturerte når det gjelder gjennomføring av byggeprosjektene, og bruker dessuten rent for mye ukvalifisert arbeidskraft. Det er skremmende, mente han.

Til sist kommer så kjøperne, som han mener er nærmest utilgivelig naive, og kjøper ut fra svært så overfladiske kvaliteter.

Bransjeglidning

Det hjelper heller ikke at det skjer en bransjeglidning, der entreprenørene blir eiendomsutviklere, og utviklerne blir entreprenører. Dessuten blir løsarbeidere fort arbeidsgivere, mens hvermansen kan bli eiendomsutvikler. En salig røre, om man skal tro advokaten.

Hva så med tilsynet? Dette er sterkt begrenset, og i realiteten illusorisk, mente Herrem. Han pekte blant annet på at kontrollene går på formalia rundt byggesaken, og ikke på kvalitet. Det er forvaltningslovens saksbehandlingsregler som gjelder, og det er en svært høy terskel for å omgjøre byggesaker, slo han fast.

Byggebransjen selv gir ikke mye håp, synes han, og viste til at bransjen for mange fremstår som tvilsom, har et lavt utdanningsnivå, tung priskonkurranse, betydelige kvalitetsavvik, og sist men avgjort ikke minst: Ingen etableringshinder overhodet. Dette er svært utfordrende, mente han.

Utenlandske

De utenlandske aktørene er enten rene løsarbeidere, er innleid fra utlandet, innleid via norske selskaper, eller gjennom bemanningsselskaper. I tillegg er det også en del innleie av rene entreprenører fra utlandet. Felles for alle disse, er at det en eller annen plass i bakgrunnen befinner seg en nordmann av svært tvilsom karakter, understreket han.

Alt dette mente Herrem fører til at det etablerer seg et helt nytt bunnsjikt i byggebransjen, og selv om polakkene begynner å reise hjem, er det god tilgang på andre østeuropeiske krefter: Latvia, Bulgaria og Romania var tenkbare nykommere, i tillegg til Litauen, som allerede er godt plassert som leverandør av arbeidere til norske byggeplasser. Han trodde ikke noe særlig på at det kommer til å bli en fremtidig organisering av disse heller:

-Til det er fagforeningskontingenten er for høy,arbeidstidsbestemmelsene ønsker man ikke å holde seg innenfor, og kanskje litt rart: Allmenngjøringen av tariffavtalene. Men ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så rart likevel: Allmenngjøringen gjør som kjent at alle i bransjen får nye lønnsbetingelser med en gang dette er forhandlet fram for tariff-bedriftene,

Endringer

Er det da ingen tin man kan gjøre? Joda, mente Herrem: Man bør ha fokus på tilsyn på byggeplassene, og han etterlyste kommuner som gjør mer på akkurat det. Men skal det monne noe, nytter det ikke bare med tilsyn: Bransjen må samlet stå på for å øke kravet til kompetanse, mente han. Fagbrev og mesterbrev må bli et absolutt krav, det samme med lærlingbestemmelsene. I tillegg bør man sortere på kvalitet og soliditet, slik at alle kan begynne å konkurrere på like fot igjen, slo han fast.

Politi og NHO

Regiondirektør Tord Lien og politiførstebetjent Sigurd Stenhaug var i ilden etter pausen, og med hvert sitt utgangspunkt snakket de om hva som gjøres for å bidra til en mer seriøs byggebransje per i dag, og hva det kan være lurt å gjøre i fremtiden. Debattene gav rom for både Arbeidstilsynet og politikere sine kommentarer, men mest symptomatisk var nok representanten fra Trondheim eiendom, som stolt kunne berette at man nå hadde fulgt opp gravet om at minst 50% av arbeiderne på et bygg skal være fagarbeidere, og 10% skal være lærlinger. Han viste til bygging av en lokal skole, hvor dette var et mål man strebet mot. Flere i salen tok da til orde for at det hjalp lite, fordi det da kan være slik at to fag, for eksempel rør og elektro ivaretar lærlingeproblematikken, og at resten av dem som jobber på prosjektet, er ufaglærte. Men karen fra Trondheim eiendom var virkelig stolt av sitt engasjement, og det viser nok til fulle hvilke problemer byggebransjen er inne i: Minst 50% av dem som gjør jobben på norske arbeidsplasser er ufaglærte. Og det er relativt nytt at man har kommet dit: Faktisk synes innkjøperne altså at det er et stort fremskritt.