Ingen tvil om svart marked i Drammen

Baard Samuelsen er ikke bare oldermann for Malermesterlauget i Drammen, han er på 2. året leder for Drammen Håndverk- og industriforening, og han synes det er utrolig givende, selv om det også tar (litt for mye) tid.

Svart marked

-Det høres offensivt ut å slå fast at det genereres mye svarte penger i distriktet?

-Synes du det? Nei, det er det da ikke? Jeg vil heller si at det er aldeles åpenbart. For oss som driver seriøst, er det rett og slett minimalt med private oppdrag. Man kan motta henvendelser, men oftest hører vi at vi er for høye i pris. Så jeg vil kalle det ille. Ikke bare for oss malere, men for de aller fleste håndverkere.

-Så det er derfor dere skal gå til motaksjon? Blir det etter modell av URO-patruljen i Trondheim, eller mer som Vestfold-modellen?

-Der må jeg si at vi er litt «Ole Brumm», og sier «Ja takk, begge deler». Vi har diskutert dette en god stund allerede, og det er bred enighet i Håndverk- og Industriforeningen, om at noe må gjøres. Heldigvis har vi også fått veldig god respons fra andre sterke aktører, som LO, NHO og samtlige håndverkslaug. Det betyr at vi allerede nå kan si at dette kommer til å bli en realitet. Når det så kommer til gjennomføringen, har det imidlertid vært en del diskusjon om hvilken strategi vi skulle velge. Noen har ment at det er URO-patruljen i Trondheim vi skulle kopiere, mens andre er tilhengere av det vi kan kalle Vestfold-modellen. Så konklusjonen ble at det ene i grunnen ikke utelukker det andre. Dermed kan det godt hende at vi ender opp med en slags hybrid, eller en kombinasjon av begge modellene. Saken er vel at metoden ikke spiller så stor rolle, bare vi får til arbeidsformer som skaper resultater. Det er så mange gode krefter som kan samles om en felles innsats her, at nå er jeg optimistisk i forhold til å få til resultater, sier Samuelsen.

Må si fra

-Hva kommer dere til å satse på først?

-La meg først ile til med å si at proffmarkedet selvsagt er veldig mye bedre enn privatmarkedet. Proffene imellom er det lite eller ingen svart omsetning. Det er ryddet vekk forlengst. Men folk er av en eller annen grunn litt redde for å si fra. Enkelte bedriftsledere kan faktisk være usikre på hva det vil si å være seriøs. Hva med misfornøyde kunder, en konkret reklamasjon eller at man kan slite med en tidsfrist? Det er jo overhode ikke dette det er snakk om? Det betyr bare at man er menneskelig, det. Og at man jobber på med de beste forsetter, men at det likevel kan bære galt av sted en gang i blant. Det kan skje absolutt alle, og har selvsagt ingen ting med seriøsitet som håndverker å gjøre. Forholder vi oss til lover og regler og i tillegg velger å bruke hardt inntjente midler og ganske betydelige summer på å stå i våre organisasjoner, ja da er vi seriøse utøvere av våre fag! Så vi har en vei å gå internt i Håndverk- og Industriforeningen også. Derfor er det spesielt gledelig at vi i den senere tiden har fått et tilsig av nye medlemmer som er veldig bevisste på tingenes tilstand, og som er flinke til å gi uttrykk for det på møtene. Nå gjelder det bare å omsette denne gode opptatthet av arbeidsforholdene i distriktet vårt, over til praktisk handling. Det første vi trenger da, er at medlemmene sjøl tipser om klanderverdige forhold de ser på sin ferd byen rundt. Når dette tar seg opp, vil vi også kunne treffe tiltak av forskjellig art for å stanse uvesenet, sier han.

Bra i malerlauget

-Hvordan er så aktiviteten i malermesterlauget?

-Den er veldig god, vil jeg si. Vi er 39 medlemmer med smått og stort, hadde jeg nær sagt. Av disse er rundt halvparten til stede på møtene hver gang, og det er det all grunn til å være fornøyd med, har jeg fått høre. Vi har alltid friske diskusjoner på møtene, som er en gang i måneden, med unntak fra mai til august. Om sommeren er man gjerne opptatt med annet enn møtevirksomhet smiler han.

-Hva er medlemmene mest opptatt av om dagen?

-Det er at vi skal bli enda flinkere til å formidle de verdiene vi står for. Det er da også en av flere grunner til at vi fra malerlaugets side er opptatt av å dokumentere de bruddene på regelverket vi ser, og finne gode systemer for å gjøre noe med det. Nå er det vel 5. året jeg er oldermann, og jeg synes det er fremgang å spore når det gjelder laugsarbeidet: Nå har vi engasjementet oppe på det nivået jeg mener det MÅ være for at vi skal komme noen vei. Det betyr selvsagt ikke at ting nå vil løse seg selv framover. Snarere tvert imot, hadde jeg nær sagt. Om man ser på utfordringene vi står overfor framover, blir det mer og mer tydelig at vi må ha en høy aktivitet i lauget i tiden som kommer. Vi trenger ressurser for å løse de oppgavene som venter, sier han med ettertrykk. Han understreker også at lauget er svært opptatt av rekruttering til faget, faktisk så mye at man ser det som sin viktigste oppgave i årene framover.

-Vi har opprettet en rekrutteringskomite som består av Malermesterne Thomas Iversen og Alexander Molvig. Vi arbeider også tett på yrkesopplæringsnemda lokalt, med enkelte innspill til dem. En interessant utvikling har også vært at det har vært uformelle samtaler mellom Oslo Malermesterlaug og Buskerud Maler & Byggtapetsermesterlaug angående lærlinger, om vi kanskje kan få til noe sammen, f.eks. det å skape et godt fagmiljø for lærlingene under opplæring. I denne sammenheng vil det kreve mye arbeid i fremtiden å lande dette, men som nevnt er prosessen forsiktig i gang, sier han til slutt.