Boligmarkedet er ganske i balanse i Norge

-Når man hadde en så enorm stigning i boligprisene som vi opplevde i fjor, på hele 20% i Oslo, sier det seg selv at det vil komme en korreksjon. Måler man fallet isolert sett, kan man lett få inntrykk av at fallet er dramatisk. Men saken er at boligmarkedet er ganske i balanse.

Administrerende direktør Per Jæger fra Boligprodusentene, som sammen med Prognosesenteret legger fram månedlige tall for igangsetting av nye boliger og salg av det samme, møtte de interesserte fremmøtte journalistene i Næringslivets hus i Oslo tirsdag formiddag. Og selv om utslagene tilsynelatende er store i prosent, kunne karene altså berolige de engstelige i markedet med at det altså er i balanse.

Umulig for unge

-Det boligmarkedet vi har sett i en periode, har vært usunt. La oss ta et enkelt regne-eksempel, sa Jæger: La oss si at en en-inntektsfamilie har en halv million i inntekt, og vil kjøpe seg en enkelt bolig. Da vil de kanskje trenge rundt 300.000,- kroner i egenkapital. Det betyr igjen at de må spare hele sin månedlige inntekt i et år for å få det til. Det sier seg selv at dersom man da ikke har foreldre som kan tråkke til med deler av egenkapitalen, vil det ikke la seg gjøre. En følge av dette er nok at vi har sett et marked drevet av spekulanter. Vi ser nemlig at det er leilighetene som har hatt den største relative økningen i pris de siste månedene. Når korreksjonene nå kommer, vil det ganske sannsynlig være de samme spekulantene som vil oppdage at de ikke kommer til å tjene så mye penger som de trodde de ville. Og det tror jeg de færreste ser noen grunn til å miste nattesøvnen av, humret han.

Bra igangsetting

-Det ser likevel ut at det er satt i gang ganske så mange boliger det siste året?

-Saken er vel at da markedet tok litt av, ble dette en stimulans for mange til å sette i gang en massiv innsats. Det er en realitet at plan- og bygningsetaten i Oslo kommune ikke har flere prosjekter på beddingen, og det må nok skje en betydelig innsats der, om vi skal kunne avhjelpe det faktum at det er mangel på boliger i Oslo. Men når det er sagt, så er det kart at den smule nedgangen av igangsatte boliger vi ser de siste par månedene, altså handler mer om kapasiteten på planleggingssiden enn det sier noe om etterspørselen. En ekstra side ved dette, er jo at det i det siste har kommet ganske så få asylsøkere til Norge, og det berører jo også til en viss grad etterspørselen. Så når vi skal beregne etterspørselen, spørs det jo hvilke scenarioer fra SSB vi skal legge til grunn for vurderingene. Vi har nå vært fristet til å gå fra det midterste til det lave scenarioet, understreket han.

Godt grunnlag

Herrene som la frem tallene, var altså ganske så avslappet i forhold til utviklingen av boligmarkedet. Og igangsetting av nye boliger har faktisk ikke vært så positive på lenge: Det ligger an til en igangsetting på 32000 nye boliger i år, og det er lenge siden man har sett tall som det. Så gjenstår det å se hvor rask fremdrift det legges opp til i e forskjellige prosjektene, for selv om disse prosjektene har kommet gjennom nåløyet hos bygge- og eiendomsetaten i Oslo, eller for den saks skyld andre steder, er det jo ikke sagt at det legges opp til «full rulle» når det gjelder gjennomføringen. Og for å illustrere dette, la karene fram en fordeling av samtlige utviklingslinjer – fylke for fylke:

-Dette viser at et ikke er ett men MANGE boligmarkeder, og samtidig også at de er i balanse totalt sett, ble det slått fast.