Sjokkert over nedleggelse av malerlinje i Oslo

– Vi er ganske sjokkerte. Etter at bransjen har satset såpass sterkt som vi har gjort, med å bruke både penger og personlige ressurser her oppe, er det merkelig å bli møtt med nedleggelse. Og at beslutningen er tatt så tidlig, gjør det på en måte verre.

Kontaktlærer Jørn Danielsen ved malerlinjen på Stovner Videregående skole og faglig leder for Malermesternes opplæringskontor i Oslo og Akershus, Birger Knutsen, er vant til å stå på for å få ting til. Men denne gangen hjelper det lite eller ingen ting at de har stått på. De føler seg maktesløse overfor en undervisningsetat som de mener henfaller til konformitet og manglende smidighet.

Nedleggelse

– Dette betyr i realiteten kroken på døra for malerfaget i Oslo. De hevder at dette kun er noe som gjelder inneværende år, men hvem skal da informere VG 1-elevene om mulighetene overflateteknikk byr på? Det skjer bare ikke. Selv er jeg meldt overtallig, og blir å finne helt andre steder i fremtiden, antakelig, forklarer Jørn Danielsen.

Han stiller seg uforstående til hvor reelle valgmuligheter elever i praksis har, når det altså ikke betyr noen verdens ting hva man setter opp som 2. og 3. valg:

– Om det ikke er mange nok som har akkurat ditt 2. ønske som førstevalg, risikerer du å falle utenfor. Helt utenfor. Jeg skjønner ikke hvorfor elevene da skal innbilles at de har noen reelle valg å falle tilbake på. Hvorfor man har muligheten til omvalg skjønner jeg heller ikke, når dette ikke er reelt, sier en oppgitt Danielsen.

Merkelig

– For meg er det normalt at man gjerne gjør en ekstra innsats dersom det er noe som halter litt. Og spesielt når konsekvensen vil kunne være at et helt yrkesfag blir borte fra osloskolen. Men det fungerer visst ikke slik i dagens Oslo, sukker Birger Knutsen.

Han har selv engasjert seg for å få på plass gode lokaler på Stovner, og har flyttet sine aktiviteter dit. Nå kan det se ut som om dette blir ganske absurd, slår han fast.

Hva burde ha skjedd?

– Når det viser seg at det i realiteten er minst 7–8 søkere til linjen, og man ikke enda kjenner elevenes 2. valg, synes jeg det er altfor tidlig å fatte beslutning om å legge ned et helt fag. Man burde ha ventet til det forelå endelige tall. Kanskje spesielt i det som er blitt kalt yrkesfagenes år. Da hadde jeg forventet meg noe annet enn en firkantet og byråkratisk holdning fra skoleeier. I stedet burde man ha satset, sier han.

Knutsen er tydelig på at en manglende igangsettelse nå vil kunne bety et endelig farvel med malerfaget i den videregående skolen i Oslo.

Er ikke Oslo i stand til å fylle behovet for fremtidige malere i Oslo – og i så fall – hvem skal gjøre det da?

– Det kan nesten se slik ut. Kanskje det ender med at bransjen må tråkke til der Oslo kommune svikter, tordner Knutsen til slutt.

Avgjort i april

Det kan altså se ut som det er litt usikkerhet om hvorvidt det er 4, 6 eller 7–8 søkere til linjen. For å bringe dette på det rene, har Maleren snakket med avdelingsdirektør Margaret Westgaard i undervisningsetaten i Oslo:

Hvorfor ble det ikke noe tilbud i år?

– Beslutningen om å ikke igangsette malerlinje ved Stovner videregående i kommende skoleår ble tatt i begynnelsen av april. Det skjedde fordi det bare var fire søkere til linjen. Og det er antall søkere vi ser på, forteller avdelingsdirektør Margaret Westgaard i utdanningsetaten i Oslo til Maleren.

Det er til sammen syv søkere til linjen om man teller med de tre som har gjort omvalg?

– Vi ble i et brev datert 18. april gjort kjent med to elever som hadde søkt om å velge annerledes. Men da var som sagt beslutningen allerede tatt.

Både bransjen og lærerne mener å kjenne til at det også er en del som har malerfaget som 2. valg, og at det endelige antallet søkere vil være mye høyere, om en tar dette med i beregningen. Det har også tidligere ført til høyere elevtall enn først antatt?

– Beslutningen om å sette i gang tilbud tas på grunnlag av dem som har dette som første valg. Vi ønsker at elever skal få det de aller helst ønsker seg. Dette har betydning for at elevene skal fullføre og bestå utdanningsløpet. Vi har eksempler på at bransjer og skoler har samarbeid om å øke rekruttering til tilbud som er dårlig søkt. Som følge av dette har tilbud som det ene året ikke er igangsatt, blitt igangsatt året etter, sier hun til slutt.