Fortidsminner krever fagfolk for finpuss

Jorunn S. G. Moslet driver Malersvenneriet AS i Trondheim, og har med stigende irritasjon sett den manglende forståelse for hvor viktig det er for fortidsminnene at en oppussing skjer faglig korrekt. Nå får hun også støtte av Harald Ibenholt, som er seksjonssjef i Konserveringsseksjonen hos Riksantikvaren:

Krav til kompetanse

-Jeg er helt enig i at det bør settes krav til dem som skal være utførende når det gjelder arbeider på fredete bygninger og listeførte kirker. Derfor har vi nå begynt å sende ut dette spesifikt formulert i forbindelse med prosjekter vi er inne i, forklarer han. Når Riksantikvaren er inne i bildet, får alle de berørte tilsendt blant annet nedenstående krav:

«Utførende firma skal oppgi formell kompetanse og referanseprosjekter med kontaktinformasjon. Håndverkerne skal ha fagskolepoeng eller studiepoeng innen praktisk bygningsvern ellerkunne dokumentere tilsvarende realkompetanse. Generelt skal det stilles krav til at håndverkerne har deltatt i minst tre prosjekter tidligere med tilsvarende arbeidsoppgaver. Lærlinger eller andre under kompetanseoppbygging skal følges opp kontinuerlig under arbeidet. Sentrale fagpersoner og byggeplassleder i utførende firma må beherske norsk for å kunne diskutere kvaliteten ved utførelsen.»

Langt fra virkeligheten

-Det Riksantikvaren skriver her er vel og bra, men det er svært langt fra virkeligheten. Vi møter til stadighet prosjekter der man ikke har gjort noe som helst forarbeide, og der man mangler både beskrivelse og oppmåling, for å nevne noe. Jeg var på 2 slike prosjekter i 2017, og ett av dem nektet vi å levere inn anbud på, fordi det fullstendig manglet grunnlag. Vi har sett før at når vi har lagt inn 1-2 ukers arbeide for å kunne gi pris, går jobben til noen som ikke dokumenterer sin kompetanse i det hele tatt, men som er villige til å gjøre jobben billigere. Da risikerer man i beste fall å kaste bort offentlige midler, i verste fall å ødelegge mer enn man pusser opp, slår Moslet fast.

-Men Riksantikvaren synes ganske klare i sin holdning?

-Ja, og det er bra, men jeg har tidligere henvendt meg til dem mer enn en gang uten å få svar i slike saker. Jeg har fått svar fra folk som sitter med ansvar for bygningsvern i enkelte kommuner som er ærlige nok, og sier: Det er enklere å få 2 millioner kroner nå, og nye 2 millioner om 6 år, enn å få 4 millioner kroner nå. I utgangspunktet er nok dette en virkelighet de må leve i, men det betyr samtidig at man sløser vekk offentlige midler, med mindre man virkelig knytter til seg fagkompetanse for å få mest mulig ut av de pengene man faktisk har. Som for eksempel å pusse opp sakrestiet i en kirke i stedet for å kline på noe maling over det hele – maling som ikke en gang fester seg skikkelig til underlagt, sier hun oppgitt.

Misbruk

-Slik dette nå er, skjer det et misbruk av offentlige midler. Vi som jobber seriøst, som følger opp HMS-arbeidet, har skaffet oss kompetanse gjennom studier og mangeårig praksis, blir skviset ut av firma som enten er useriøse, eller som ikke har kompetanse nok til å kunne prise prosjektene riktig, sier hun til slutt.

-Det er riktig at man ofte kan dele opp oppussingen: Utendørs vil Nord og øst-veggen ofte være langt mindre påvirket av vær og vind enn sør og vestveggen. Slik kan man gå igjennom et prosjekt kritisk ut fra de midlene man har til rådighet. Så jeg er helt enig både når det gjelder kravene til kompetanse og når det gjelder hvordan man skal gå fram, sier Harald Ibenholt.

Fortidsminner

I tillegg til kravene om kompetanse, kommer også en liste med 10 råd fra Riksantikvaren til kommuner og andre som har ansvaret for å holde ved like kulturminner av forskjellige slag. Flere av disse vil være selvsagte for Malerens lesere, men vi tar likevel med noen her:

1. Ikke mal der det ikke er nødvendig

Fasader utsatt for mye vær slites fortere enn fasader som står beskyttet. Det er ikke nødvendig å male alle sider av huset samtidig! Malingen mattes over tid, men det er ikke nødvendig å male overflaten selv om den mister glans. Malingen beskytter like godt selv om den er matt.

3. Fjern minst mulig av gammel maling

Eldre malingslag inneholdt sterkere virkestoffer og tungmetaller som var mer effektive mot biologisk vekst enn nyere maling. Miljøforskriftene er blitt strengere. Disse virkestoffene beskyttet bedre mot svertesopp og nedbrytning enn dagens fungicider Effekten av de eldre fungicidene kan vare i flere hundre år. Malingen du allerede har på huset er ikke miljøskadelig så lenge den står på veggen. Unntaket om fjerning gjelder hvis huset er malt med plastmaling som holder fuktigheten inne, og får treverket til å råtne!

4. Fjern løs maling manuelt

For et godt resultat må du fjerne løs maling med skrape eller IR-lampe før du maler. Høytrykksspyling, sandblåsing eller bruk av kjemikalier fliser opp overflaten og ødelegger treverket. Det er heller ikke nødvendig for å få malingen til å sitte bedre. Linoljemaling trenger godt inn i treverk.

5. Velg riktig maling

Valg av maling er ikke så vanskelig på nyere hus, og rådene i fargehandelen er som regel gode. På eldre hus er det ofte flere generasjoner maling, med ulike egenskaper. Selv om et eldre hus er malt med moderne maling i ettertid, anbefaler Riksantikvaren at man går tilbake til den tradisjonelle malingtypen. Den er dryg i bruk, trekker godt inn i treverket og er diffusjonsåpen (den «puster»). Den gir også huset det uttrykket det tradisjonelt har hatt.