Malermesternes endelige farvel med Malorama

Konsernsjef Nils Sund i Malorama er fokusert, men i godt humør der han sitter i foajeen på Bristol i Oslo den 18. april 2018. Det er tid for nok en generalforsamling i Malorama. En generalforsamling som langt på vei betyr det endelige farvel med historien, med andelslaget MAL og med de mange aksjeeierne som bygget opp selskapet. Nå er det equity fonds som overtar, og kanskje litt overraskende: Loe-gruppen. Dermed er det også betongvareprodusenter inne på eiersiden i Malorama.

Slutt på en epoke

For 2 år siden ble det lagt en strategi der man la opp til å hente inn 300 millioner kroner fra markedet. Over tid hadde omsetningen av aksjer stort sett skjedd internt mellom eierne, og det var svak likviditet i aksjen.

-Vi er glade for at vi nådde så tett opp til målet vårt, og ikke minst med at vi har fått på plass to solide finansielle aktører på eiersiden. 210 millioner kroner vil nemlig gå til eksisterende aksje-eiere som velger å selge seg ned, mens 60 millioner vil tilfalle selskapet i en rettet emisjon. Finansselskapet som nå blir en meget betydelig Malorama-eier er Aicon Capital, et 15 år gammelt selskap som fra før har flere fond som det investerer i. Investeringen i Malorama representerer det 6. fondet til selskapet. Fra før har Aicon investert i en rekke selskaper og virksomheter, blant annet er de store i Sport Outlet.

-Så nå tar finansfolket over Malorama?

-Ikke helt, nei. Det er jo slik at når slike selskaper skal investere en plass, vil de gjerne ha kontroll over selskapet de investerer i. Og slik sett er ikke Aicon Capital noe forskjellig fra alle andre. Men saken er at selv om de kjøper vel 34% av selskapet, har vi en bestemmelse om at de ikke får lov til å stemme for mer enn 33,32% av aksjene, og således ikke har det som kalles «negativ innflytelse» over Malorama. Dette gjør de ved å kjøpe 16 millioner aksjer, og så har de tegnet seg for å kjøpe inntil 4 millioner aksjer til, og således eie opp mot 50% av konsernet. Imidlertid vil de heller ikke da kunne stemme for mer enn den nevnte prosenten, beroliger Nils Sund.

Blandet reaksjon

Hos eksisterende aksjonærer var det blandet reaksjon, fra jublende entusiasme til sterk skepsis:

-Dersom disse investorene kjøper seg såpass stort opp, så betyr det enten at man har solgt seg for billig, eller at man har lovet for mye når det gjelder fremtidig avkastning, sa tidligere styreleder og storaksjonær Asle Ottesen før møtet. Han kom ikke til å bestemme seg før under generalforsamlingens gang, og kanskje ikke en gang da.

Når det likevel ble slik at styret fikk det som det ville, var det trolig fordi de aller fleste rett og slett følte at de fikk en grei deal, og i tillegg det faktum at mange nok følte det samme som malermester Asbjørn Studsrud, som la vekt på at han personlig hadde passert 70 år, og at aksjene for ham representerte en liten «sparebøsse» som han hadde puttet penger i siden midten på 1970-tallet eller noe slikt.

-Skal jeg ha noen virkelig glede av disse pengene, synes jeg det er på tide å få tilgang til dem nå, erklærte han.

-Dette er innspill vi allerede har fått fra mange av akseeierne, og noe som de har vært tydelige på at de har et sterkt ønske om. Så er det noen som velger bare å selge seg delvis ut, og noen som blir med videre. Likevel er det viktig å merke seg at det overhode ikke er noen som er blitt, eller vil bli tvunget til å selge. Alt skjer frivillig, fordi aksjeeieren selv ønsker å selge, smiler konsernsjef Nils Sund.

Malorama

På spørsmål om hvordan fremtiden nå ser ut for Maloramakonsernet, svarer konsernsjefen at det blir omtrent som før:

-Vi fortsetter jobben for å skape verdier for eierne, og det er således en virksomhet som fortsetter å utvikle seg i positiv retning. Utbetalingen til aksjonærene er 50 øre per aksje i år, og det er jo ikke så dårlig. De som valgte å selge seg ut nå, har fått om lag 30% høyere pris enn de som har solgt tidligere, og er som sagt fornøyd med dette, hvis ikke ville de ikke ha solgt.

Det ble etter sigende en meget rolig generalforsamling i Malorama, noe det såvisst ikke alltid har vært opp igjennom tidene: Dengang da det var et andelslag, og man tjente lite penger, gikk det ofte «en kule varmt» under forhandlingene. Slik var det altså ikke i dag: Finansfolket har tatt over i Malorama, og forhandlingene foregikk i dannede og distingverte former, om en skal tro rapportene.

Og etterpå var det middag på Bristol.