Hvor mye kan en arbeidstager egentlig jobbe?

Sjur B Hansen i Malermestrene AS i Oslo har en litt delikat problemstilling: Noen av dem som jobber for ham, vil gjerne jobbe ut over normalarbeidstiden. Det går ikke uten videre så bra, viser det seg. Da kan bedriften de jobber hos, få svi skikkelig. Men en forespørsel til Arbeidstilsynet blir man ikke veldig mye klokere av, skulle det vise seg.

Vanskelig utfordring

-Dette er jo vanskelig for meg, forklarer Hansen. Han tydeliggjør det med et eksempel: Dersom en arbeidstager ønsker å jobbe ekstra, kan han bruke mulighetene som finnes i skattekortet, nemlig «arbeids hos bi-arbeidsgiver». Da er alt i sin skjønneste orden.

-Men jeg ønsker jo ikke at folk som gjerne vil stå på ekstra, skal jobbe hos konkurrentene mine? Derfor lurer jeg på HVEM denne biarbeidsgiveren må være? Kan det for eksempel være det selskapet jeg har i Fredrikstad? Det er altså samme eier, men helt forskjellig arbeidssted og helt andre kunder, undrer han. Problemstillingen gjelder altså for de tilfeller der arbeidstagere SELV vil jobbe mer enn de foreskrevne timene per dag/uke, og søker muligheter for det.

Maleren har snakket med senior kommunikasjonsrådgiver i Arbeidstilsynet Per Olav Hernes, som ikke kunne svare på dette på strak arm, men som har kommunisert med avdelingen for Lov og Regelverk i direktoratet. De kom med et utfyllende svar – selv om det kanskje fortsatt er litt uklart hva Hansen bør gjøre:

Arbeidsmiljøloven

-Arbeidsmiljøloven regulerer forholdet mellom arbeidstaker og den enkelte arbeidsgiver, og loven er således ikke til hinder for at en arbeidstaker er ansatt hos forskjellige arbeidsgivere samtidig. Når det gjelder arbeidstid har den enkelte arbeidsgiver plikt til å påse at arbeidstakeren har en forsvarlig arbeidstidsordning som ligger innenfor lovens rammer i den enkelte virksomhet. Loven fastsetter ingen grense for samlet total arbeidstid hos ulike arbeidsgivere. Unntak gjelder imidlertid for barn og unge under 18 år. For disse skal arbeidstid hos ulike arbeidsgivere beregnes samlet.

Dersom arbeidstaker har flere ansettelsesforhold hos ulike arbeidsgivere beregnes arbeidstiden separat for hver enkelt arbeidsgiver. Arbeidstaker har likevel en selvstendig plikt til ikke å påta seg så lang samlet arbeidstid i ulike arbeidsforhold at det går utover arbeidsytelsen (jf. aml. § 2-3 første ledd og Rt. 1959 s. 900).

Organisering avgjør

-I henvendelsen vises det til at arbeidsgiver driver virksomhet både i Oslo og i Fredrikstad, og det stilles spørsmål ved om arbeidstakerne kan være ansatt i begge firmaene, og på denne måte ha en samlet total arbeidstid utover grensene i loven:

-Organiseringen av virksomhetene vil kunne ha betydning for om er snakk om en eller to arbeidsgivere. Etter direktoratets syn må det i dette tilfellet, uavhengig av virksomhetenes organisering, ses hen til at arbeidsmiljøloven er en vernelov som er satt for å beskytte arbeidstakerne. Arbeidsgiver vil her ha kjennskap til at den samlede totale arbeidstiden overskrider lovens grenser, og således kan innebære en helsemessig belastning for arbeidstakerne. Situasjoner hvor arbeidstaker er ansatt i flere virksomheter med samme arbeidsgiver, som dermed også kjenner totalbelastningen, vil kunne uthule vernebestemmelsene, og i så måte fremstå som en omgåelse av regelverket. Dette taler for at i slike tilfeller er må den samlede arbeidstid være innenfor arbeidsreglene.

Loven åpner imidlertid for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, slik at arbeidstakerne kan arbeide mer i enkelte perioder for deretter å avspasere innarbeidet arbeidstid på et senere tidspunkt. Etter aml. § 10-5 første ledd kan arbeidsgiver inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om inntil 10 timers arbeidstid per dag. Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte avtale daglig arbeidstid inntil 12,5 timer, jf. andre ledd. Arbeidsgiver kan også søke om Arbeidstilsynets samtykke til arbeidstidsordning etter tredje ledd. Loven åpner for at det kan gis samtykke til inntil 13 timers daglig arbeidstid.