Etterspurt kompetanse

Haugli har bakgrunn både innen maler- og lærerfaget.

– Det er helt fantastisk å kunne jobbe både med faget og elevene, sier Haugli, som siden august har undervist på Vg2 Overflateteknikk ved Hjerleid handverksskole. Som lærer har han tidligere jobbet mest ved grunnskolen.

– Å være maler er å jobbe med farger, det som fargelegger og gir lys i livet til folk hele året. Yrket er så variert, du må kunne mye forskjellig fordi det er ulike teknikker du bruker hver dag, som sparkle, pusse, blande pigmenter, koke limfarger, marmorere, lakkere, male på mur, montere tapet, behandle vinduer, ute og inne.

Oppdatert

Vg2 Overflateknikk er et omfattende studium.

– Det er mye forskjellig man skal gjennom i dette faget, noe som er bra for motivasjonen. Og når du driver med håndverk ser du resultatet av det du jobber med. Det gjør du ikke på samme måte i et klasserom med teoretiske studier, sier Haugli, som ved siden av lærerjobben driver et malerfirma.

– Det er positivt fordi jeg da også er ute i felten og jobber, og slik får fulgt med på det som skjer i bransjen og faget. Hvis jeg kun hadde jobbet som lærer hadde jeg ikke hatt samme kontakten med bransjen og bedriftene, sier han og påpeker at det også kontinuerlig kommer nye produkter på markedet.

– Det er positivt å være ute i felten og være oppdatert på det som skjer.

Motiverte elever

Hva er forskjellen med å jobbe på denne linjen sammenlignet med ordinær vgs.?

– Det er motivasjonen til elevene. Det blir en god dynamikk mellom lærer og elev, fordi elevene er voksne og mer interesserte. De har valgt det selv, sier Haugli.

I praksisperioden er elevene utplassert i bedrifter i Dovre kommune, som er den kommunen skolen ligger i.

– Det er positivt for skolen og nærmiljøet at elevene får knyttet kontakter med bedrifter i området.

Fra grunnen av

– Hvorfor er det viktig å ha en slik linje?

– Fordi det er stor etterspørsel etter fagfolk med denne type kompetanse. Skolen har også fått muligheten til å spesielt vektlegge tradisjonelle teknikker.

Noe av de fordyper seg spesielt innen ved denne linjen er komposisjonsmaling (det vil si at de lager malingen selv) og linoljemaling fra grunnen av.

– Neste uke skal elevene lage beis fra grunnen av. Deretter skal de lage lim, lære om marmorering og ådring. Til noen av fagområdene kommer det gjestelærere og underviser, forteller Haugli, som tror at komposisjons- og linoljemaling er den biten elevene syntes er det artigste.

MØBLER: Noe av det elevene lærer er å male med linoljepasta på møbler. (Foto: Kari Wilsgård)

Variert

Akkurat nå holder elevene på å slipe et areal med segmentmaskin, en såkalt Scan-maskin, reparerer gipsvegger og deretter skal veggen males, og gulvet males med epoxy.

I tillegg holder de på og maler med linoljepasta på møbler.

– Det vil si at de maler møblene med slike malingstuber som kunstnere bruker når de maler malerier. Etter at produktet er pusset og klargjort, maler elevene rett på produktet, det blir utrolig fint, sier Haugli.

Senere skal de også lage egne pigment og jernslagg. Til dette brukes en teknikk med navnet «røsting», forteller læreren.

Attraktiv arbeidskraft

Han tror elevene ved linjen kommer til å ha en tilleggsfordel i arbeidsmarkedet etter ferdige studier.

– De sitter nok igjen med kunnskap om en del gamle tradisjonelle teknikker som gjør at de for eksempel kan bli attraktive innenfor maling av eldre bygg, prosjekter i regi av Riksantikvaren og lignende. Det er det et stort marked for, og det er ikke så mange som har kunnskap om det, sier Haugli, og legger til at de selvsagt også skal innom det de driver med på andre malerlinjer.

– Og om elevene er flinke og litt kunstnerisk anlagt kan de også få jobber med å dekorere nye hus. Det finnes et marked for det også, sier han avslutningsvis.