Sluttvederlag: Bare ekstraskatt for bedriftene?
-Jeg vil nesten si at dette nesten er på grensen til svindel. Her betaler bedriften inn penger i årevis for å sikre arbeidstagerne, og så tar staten pengene tilbake når en av våre arbeidstagere blir så syk at han må slutte, og faller mellom to stoler hele veien.
De som kjenner malermester Frode Heggland, vet at han ikke er en person som slår på stortromma i utrengsmål. Men nå er han harm. Skikkelig forbannet, om sant skal sies. Ikke på egne vegne, men fordi en trofast sliter gjennom massevis av år, Arent Johannes Gåthe, har kommet i vanskeligheter.
Sluttvederlag
-Jeg ble operert i 2012, forteller Gåthe selv. Det ble ulcerøs kolitt som satte stopper for den alltid pliktoppfyllende medarbeideren. Den gikk i leddene, og det ble til slutt fullstendig umulig for ham å jobbe. For 2 år siden måtte han kaste inn håndkledet. Han ble enig med arbeidsgiveren om å gå av med pensjon. Men så lett skulle det ikke være: Han hadde nemlig vært sykemeldt en måned, og skal du få AFP, kan du ikke ha vært syk det siste året før du går av. Han var da 59 år, og det skulle vise seg at det ikke ble noen enkel marsj fram mot pensjonisttilværelsen.
-Men da var det vel duket for økonomisk hjelp i form av sluttvederlag?
Hahaha. Han ler en gledesløs latter: Joda, sluttvederlag på 70.000,- kroner fikk han. I alle fall var det bruttobeløpet som sto i papiret han fikk etter 4 måneders behandlingstid eller noe slikt. Men fra 1. januar 2016 ble det innført skatt på dette beløpet, og den var ikke liten. I tillegg skulle det vise seg at han ble trukket i arbeidsavklaringspenger også, så det han satt igjen med, var i overkant av 20 tusen kroner. Det var altså resultatet av ordningen arbeidsgiveren hadde betalt inn for i massevis av år. Både arbeidsgiver og arbeidstager føler seg snytt:
Ekstraskatt
-Dette er altså ikke lenger en ordning som skal sikre arbeidstagerne. Det er bare en ekstraskatt for bedriften, tordner Frode Heggland. Han føler at staten har pålagt ham en ekstraskattlegging under dekke av at det skulle være et sikkerhetsnett, og at dette nå er blitt tydelig bevist.
-Jeg er også ganske så irritert, sier Arent Johannes Gåthe stillferdig. Han har problemer med å komme seg opp av – og ned på en stol, og skjærer en grimase i det han reiser seg: Jeg går med smerter døgnet rundt, og nå legger altså staten sten til byrden ved å ta fra meg det som kunne ha vært en liten støtte i den vanskelige tiden. Det er vanskelig å begripe: Bedriften vil sikre oss som jobber her, og betaler inn penger for å gjøre akkurat det. Men når pengene skal utbetales, stikker staten av gårde med nesten hele greia. Det føles så urettferdig at jeg ikker har ord, sier han med et sukk. Og blir stille. Veldig stille.
Inntil videre lever han på oppsparte midler, men de er i ferd med å ta slutt, og siden staten altså har forsynt seg grovt av det som skulle ha vært sluttvederlaget hans, ser han ikke annen råd enn å selve huset han er medeier i. Hva som skjer etter det, vet han ikke. Livet kan komme til å bli ganske traurig etter det.
Legg den ned!
-Det hadde vært mye ærligere å legge ned hele ordningen, mener Frode Heggland. Han sier at det er meningsløst å ha en ordning der arbeidsgivere betaler i årevis, og at arbeidstagere som trenger støtten, blir avspist med smuler av det beløpet arbeidsgiveren og den ansatte selv blir forespeilet:
-Som sagt er dette ikke noe annet enn en skjult skatt, og et rent skuebrød. Legg ned hele greia, slik at vi i det minste vet hva vi har å forholde oss til. Slik det er nå, tror massevis av arbeidsgivere at de kan tilby sine arbeidstagere et sikkerhetsnett. Slik er det ikke, og det burde man faktisk være ærlige nok til å innrømme, sier han til slutt.
Alminnelig inntekt?
Maleren har forelagt problemstillingen for statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet, og han svarer slik på spørsmålet om hvilken rettferdighet det finnes i å skattlegge arbeidstagere som må slutte på grunn av alvorlig sykdom:
-Lønn er skattepliktig i Norge, og sluttvederlag bør beskattes som annen lønn. Sluttvederlag er og har alltid vært skattepliktige i utgangspunktet. Det har likevel vært et skattefritak for visse, mindre sluttvederlag. De som faktisk får et slikt sluttvederlag er i en bedre stilling enn de som blir oppsagt uten å få noe sluttvederlag. Det er da vanskelig å forsvare et skattefritak for de som får sluttvederlag, som da vil komme relativt sett enda bedre ut enn de som ikke får sluttvederlag. Regjeringen har gjennom skattereformen gitt brede skattelettelser som kommer folk flest til gode. Forenkling og gjennomgang av ulike fradrag har også vært et viktig element i reformen. Jeg mener Stortinget besluttet riktig da de gikk inn for å fjerne denne særordningen.