Kaldt men trivelig for Oslolauget i indre Oslofjord

Likevel var det ingen ting å si på stemningen da de tilstedeværende hardhausene fra Oslolauget benket seg på soldekket til en av de sist byggede stål-seilbåtene her i landet disse kveldstimene. Latteren satt løst, og når forsanger Jens Petter Lunde hadde stemt i både Malersangen og bursdagssang for en av de eldre gutta om bord, kunne man ikke ha det bedre.

Allsang på taket

Etter en noe forvirrende start på turen, der man hadde litt vanskeligheter med å finne riktig ankringsplass for båten på grunn av oppussing av Rådhusbrygge 2, kom man seg vel av gårde og kunne starte med å veksle de utdelte bongene i baren. Været så oppløftende ut, men det skulle vise seg at det ble bruk for medtatte vindjakker og gensere. Det var ganske hustrig til tider under Oslolauget sin tur denne gangen. En håndfull av de mer utkrøpne satt da også nedenunder og hygget seg med hvit duk på bordet og myke seter mens «allmuen» vaglet seg innbitt oppe på soldekket mens de forsvarte seg mot den ganske så sure vinden med allsang.

Etterhvert ble det da også tydeligere og tydeligere at likhetene mellom båtturene i Aust-Agder som Maleren også var med på nylig, og den i Oslo, hadde flere likheter enn forskjeller: Det ble mimret, pratet om og med kolleger og om prosjekter, og ikke å forglemme oppdragsgivere som ikke forstår seg på hvilke utfordringer malerne har. Og som en av de fremmøtte pensjonistene erklærte:

-Det er trivelig å være pensjonist, og har mange fordeler. Men man savner det sosiale fra jobben, og derfor er det gull verd å få lov til å være med på en tilstelning som dette.

Oslolauget

Den allstedsnærværende «oldermor» sørget for at alle hadde det bra hele tiden, og hadde avgjort en stri tørn for å holde rede på detaljene. Men godt hjulpet av mannskapet om bord, og ikke minst av en stadig stigende stemning, forløp turen aldeles upåklagelig, og etterhvert som historiene ble lengre utover kvelden og kanskje med et noe høyere lydvolum enn dagligtalens mer slentrende nivå, ble det tydelig at Oslolauget er minst like sammensveiset som andre laug. Og det kan de trenge i tiden som kommer, om man skal tro flere av beretningens som vekslet eiere i løpet av kvelden. Da SS Vega stevnet mot land, var det få – om noen – som var klare til å rusle hjemover i den dalende aftensolen. Det ble nok mang en «night cup» utover kvelden: Det er tross alt båttur bare en gang i året.