Fair Play: Malerprosjektet som ble storpolitikk

– Denne reisen har vært veldig artig å være med på, sier Vidar Sagmyr.

Malermesteren i Trondheim var den som dro i gang hele Fair Play-bevegelsen. I 2014 prydet han forsiden på Maleren. Tittel: «Jakter på jukserne».

Mann i stige

Malernes Forening og Trondheim Malermesterlaug slo seg sammen om å ansette Vidar Sagmyr fra Malermester Blakstad i en prosjektstilling. Den gangen het det Prosjekt Teamwork, etter å ha startet under arbeidstittelen «Mann i stige». 

– Hovedproblemet var at malermesterne i Trondheim mistet spesielt utvendige maleroppdrag i sommerhalvåret. Prosjektet var å finne ut hvilke firmaer som fikk de oppdragene, forteller han.

Den første uken kjørte Vidar Sagmyr sammen med Jan Rune Brovold i Malernes Forening rundt for å danne seg et bilde av markedet. Etter hvert fikk de med seg regionalt verneombud. De fant farlige stillaser, folk som luktet alkohol, folk som stakk av. Malerne manglet det grønne kortet – datidens HMS-kort. De manglet verneutstyr, de hadde ikke skikkelige sanitærforhold, og de hadde ikke noe sted å spise.

Kritisk til tilsynet

Det viste seg at de som fikk maleroppdragene, også tok takarbeid, murerjobber og prosjektene som tidligere hadde gått til byggmesterne. 

– Vi så fort at dette handlet om sosial dumping, sier Vidar Sagmyr.

De andre byggfagene ble med. Prosjekt Teamwork ble til Byggebransjens uropatrulje. Det som begynte som en kamp mot trege myndigheter, utviklet seg til et samarbeid.

Akrimsentrene

– Arbeidstilsynet satt på dokumentasjon på sosial dumping. Vi spurte hvorfor det ikke ble gjort noe, men de skjulte seg bak taushetsplikten, fortalte en kritisk Vidar Sagmyr til Maleren i 2014. 

– Du kan godt si at Arbeidstilsynet var litt skeptiske til arbeidsmetodene våre, sier han i dag. 

– Vi var kritiske til at Arbeidstilsynet ikke rykket ut fort nok og hardt nok.

Skatteetaten, derimot, ga tidlig beskjed om gode resultater på oppfølgingen av de rapportene som kom fra uropatruljen. Tallet på tips økte kraftig.

Så kom de første akrimsentrene. I Trondheim meldte senteret tilbake at nesten alle sakene det arbeidet med i begynnelsen, kom fra uropatruljen. Og så startet Fair Play Bygg opp i det ene området etter det andre – noen ganger mer, noen ganger mindre likt uropatruljen i Trondheim og Trøndelag. I 2020 ble Fair Play Bygg Norge etablert som en egen paraplyforening.

Mafia og etterretning

Det som begynte som et prosjekt for å finne og avsløre juksemakere, svart arbeid og ulovlig virksomhet på byggeplassene, har sakte, men sikkert vokst til en organisasjon som arbeider med å avdekke tung, organisert kriminalitet. Svenske kriminelle gjenger, mafia på Balkan og russisk etterretning – alle blir de koblet til det som skjer på norske byggeplasser og som ikke lenger er et problem som bare rammer malerfaget.

Flere redaksjoner har kommet med store avsløringer, og journalister har gått i dybden og skrevet bøker om arbeidskriminalitet og ulovligheter på byggeplassene. Selv ikke dagens statsminister har sluppet unna: I 2015 avslørte Maleren hvordan Jonas Gahr Støre anbefalte et polsk firma med falsk mestertittel etter at malerne deres hadde malt boligen hans fra stige.

– Politisk budkrig

Men i dag er Støre en av dem som stiller opp for Fair Play Bygg.

– Nå er vi så heldige at det er blitt en politisk budkrig på akrimområdet, sier Vidar Sagmyr. Da Jonas Gahr Støre holdt tale på Fair Play Bygg-årskonferansen i Oslo i vår, tok han seg tid til å nevne Sagmyr spesielt.

– Når vi tenker på hvor store verdier som blir inndratt og hvor mye det rammer seriøse bedrifter, er det helt naturlig at det blir fokus på akrim, sier uropatruljelederen.

Bevegelsen har havnet på statsbudsjettet, den har fått topper fra politikk og organisasjonsliv inn i styreverv og som ambassadører – og den er altså blitt et helt naturlig sted for statsministeren å tilbringe en formiddag selv om det er kaos i verdenspolitikken.

Fortsatt artig å male

Og Vidar Sagmyr? Er han ute og ruller selv?

– Jeg har unger som trenger å pusse opp, og de er veldig glade for at jeg kan faget. Det er fortsatt artig å male, og det er godt å kunne et fysisk yrke. Jeg er ikke redd for å gå tilbake til malerfaget. Jeg har tross alt jobbet ute som maler i nesten 25 år, sier Sagmyr.