Slik kan du hjelpe lærlinger med rusproblemer

Tenk deg følgende: Dere hadde store forventninger til den nye lærlingen, en flink, hyggelig og ivrig gutt på 17 år.

Den første tiden gikk alt fint. Han møtte opp i tide om morgenen, jobbet godt, tok til seg kunnskap og så ut til å utvikle ferdighetene som skal til får å bli en dugelig maler.

Men så begynte noe å forandre seg. Gradvis. Stadig oftere kom han for sent på jobb. Til å begynne med var det en mandag i ny og ne. Men etter hvert skjedde det stadig oftere at han kom for sent, også på andre ukedager enn mandager.

På jobben framsto han stadig mer ukonsentrert og fjern. Kvaliteten på det lille arbeidet han gjorde, holdt ikke mål. Han gjorde feil. Glemte ting. Sølte.

Ryktene gikk og mistanken vokste: er den nye lærlingen i ferd med å utvikle et rusproblem? Alkohol, eller kanskje noe annet?

Hva gjør dere som lærebedrift i denne situasjonen?

Ringer og ber om råd

En mulighet, som mange lærebedrifter benytter seg av, er å kontakte veiledningstjenesten til Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.

Ringer du dit for å få råd, møter du Ida Eimind Børslien eller en annen av de sju rådgiverne som betjener veiledningstjenesten. De svarer og gir råd når ledere og arbeidsgivere føler seg usikre på hvordan de skal forholde seg når en medarbeider har et rus- eller avhengighetsproblem.

Og stadig flere av henvendelsene handler om lærlinger. Børslien anslår at temaet dukker opp omtrent ukentlig.

– Det som dreier seg om lærlinger, har gjerne en viss kompleksitet. Det kan være psykiske helseutfordringer involvert. Det kan gå rykter om eksperimentering med illegale rusmidler på fritiden. Utfordringen er ofte hvordan man kan hindre at personen mister læreplassen sin på grunn av fravær eller at de ikke lenger utfører arbeidet slik de skal, forklarer Børslien.

 Stor omsorgsvilje

Det er flere ting lærebedriften kan gjøre i en slik situasjon. Man kan lage et opplegg for å følge lærlingen tettere opp, eller få på plass en individuell Akan-avtale. Så kan man eventuelt koble inn hjelpeapparatet, som fastlege eller bedriftshelsetjeneste.

– Dette er kanskje vanskeligere i mindre bedrifter hvor systemene ikke er like godt etablert. Kanskje har man ikke engang hørt om Akan. Samtidig ser vi at omsorgsviljen i de mindre bedriftene ofte er veldig stor, sier Børslien.

Dette gjelder ikke minst mange malerbedrifter. For de mindre virksomhetene vil opplæringskontorene og -konsulentene være en viktig ressurs i arbeidet med lærlinger.

Nettverk med felles forståelse

Nylig deltok Ida Eimind Børslien på opplæringskonferansen til Bygghåndverk Norge der hun snakket temaet lærlinger og rus for ansatte ved opplæringskontorene for ulike byggfag i hele Norge. Børslien ser dette er en viktig målgruppe for Akans innsats for lærlinger.

– Vi er opptatt av å nå ut til dem som ser lærlingene. Både fylkeskommunen, lærebedriften og opplæringskontoret har roller og ansvar. Det er et slags trepartssamarbeid. Det er viktig at de har en felles forståelse, snakker sammen og får til et godt samspill for å finne gode løsninger ute på arbeidsplassen, sier Børslien.

De tre partene kjenner lærlingen på ulik måte og i ulik grad. Men det er bedriften og opplæringskonsulenten som er tettest på i det daglige.

Børslien råder opplæringskontorene til å undersøke med lærebedriftene om de har en policy for rusmiddelbruk og spill, og om eventuelle hjelpetilbud i virksomheten også omfatter lærlingene.

Hun oppfordrer også opplæringskontorene til å ta opp temaet rus, spill og avhengighet med lærlingene før de går ut i bedriftene.

Lære å bli arbeidstakere

Børslien mener det er viktig at lærebedriftene husker hvor unge mange av lærlingene er, at dette ofte er deres aller første møte med arbeidslivet.

De skal ikke bare lære et fag, de skal også lære å bli arbeidstakere.

Når de kommer til bedriften, behersker de ennå ikke arbeidslivets spilleregler. Kanskje har de aldri hørt om slike ting som verneombud og personalansvar.

Om de da i tillegg har med seg en bagasje i form av en historie med rusbruk eller psykiske utfordringer – eller begge deler – er de sårbare for å utvikle et problem.

– Det er en fare for at lærlingene ikke benytter seg av den støtten som arbeidsplassen kan gi, sier Børslien.

Snakk om det!

Derfor oppfordrer hun bedriftene til å introdusere lærlingene for bedriftens retningslinjer og normer så tidlig som mulig. Snakk om temaene som enkelte lærlinger kan få problemer med. Forventningsavklaringer og åpenhet er et viktig nøkkelord.

– Fortell lærlingene om hva dere forventer på arbeidsplassen og hvilken policy dere har når det kommer til rus og spill. Fortell om hvilke hjelpetilbud som finnes. I det hele tatt, forsøk å ruste dem til å møte arbeidslivet, råder Ida Eimind Børslien.

Hennes erfaring er at de fleste unge på den alderen er åpne og ærlige. Det går fint an å snakke med dem, også om det som er vanskelig.

– Lærlingene er opptatt av å ha en arbeidsgiver som snakket med dem og ikke bare om dem. De merker fort om de blir tatt med i samtalen og blir inkludert, sier Børslien.