Advarer mot omkamp om opplæringskontorene

Opplæringskontorenes fremtid er fortsatt truet, til tross for at Malermestrenes Landsforbund, Bygghåndverk Norge og andre bransjeaktører fikk flertallet på Stortinget til å sette foten ned for regjeringens planer.

 Det var i fjor vår at Stortinget behandlet den nye opplæringsloven som regulerer hele utdanningsløpet fra grunnskole til videregående skole og fram til bestått svenneprøve.

I lovforslaget fra regjeringen ble det lagt opp til en endring for opplæringskontorene som flere bransjeorganisasjoner reagerte kraftig på.

Regjeringen ville at opplæringskontorene ikke lenger skulle regne som lærebedrifter og heller ikke være en kontraktspart direkte med lærlingene.

I stedet skulle opplæringskontorene få en rolle som «samarbeidsorgan» for bedriftene.

Svekke fagopplæringen

MLF, BHN og andre bransjeorganisasjoner advarte mot at dette ville svekke fagopplæringen, blant annet fordi de små og mellomstore lærebedriftene vil bli pålagt et større ansvar overfor lærlingene enn de er i stand til å fylle.

I tolvte time kom gjennomslaget på Stortinget. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Stortinget rykket ut med forsikringer om at «opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakt selv om de skal regnes som et samarbeidsorgan».

Det så derfor ut til at det var bred politisk enighet om å beholde noe av det viktigste i ordningen med opplæringskontorer omtrent som den har vært til nå.

Ikke opplæringsansvar

Men dette gjaldt selve loven. Nå skal forskriften til den nye loven på plass.

Forskriften er et mer detaljert regelverk som sier hvordan loven skal forstås og brukes i praksis. Og mens selve loven vedtas av Stortinget, kan regjeringen lage forskrifter på egen hånd, uavhengig av hva stortingsflertallet måtte mene.

Forskriften til utdanningsloven har vært på høring, og høringsforslaget fra regjeringen har igjen skapt usikkerhet om opplæringskontorenes fremtid.

Her slår nemlig Kunnskapsdepartementet fast at opplæringskontorer ikke kan ha ansvar for opplæringen, og at den nye opplæringsloven legger opp til en annerledes rolle for opplæringskontorene som er skilt fra ansvaret som lærebedriftene har.

Tømmer stortingsvedtak for innhold

– Oppsiktsvekkende, skriver forsker Håkon Høst ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og professor Svein Michelsen ved Universitetet i Bergen, i et innlegg i bladet Byggmesteren.

De to beskylder departementet for å se bort fra stortingsflertallets ønske om å videreføre opplærlingskontorens funksjon.

«Utkastet til forskrift kan forstås som at departementet forsøker å tømme Stortingets vedtak om opplæringskontorenes rolle for innhold», skriver de to.

Fortsatt opplæring

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og de utdanningspolitiske talspersonene i Arbeiderpartiet og Senterpartiet, henholdsvis Elise Waagen og Marit Knutsdatter Strand, gikk ut i Byggmesteren og forsikret at opplæringskontorene fortsatt skal kunne drive med opplæring.

«La det ikke være noen tvil: Lærebedrifter og opplæringskontor har i lang tid samarbeidet om opplæring, og det skal vi sikre at forskriften er tydelig på at man fortsatt kan gjøre», skrev det rødgrønne trekløveret i Byggmesteren.

Forpliktende signaturer

Men forsikringene om dette beroliger ikke Bygghåndverk Norge (BHN):

«Kampen handler ikke kun om opplæringskontorenes rett til å drive opplæring, selv om det ofte er behov for å supplere opplæring i lærebedriften for å sikre faglig måloppnåelse. Kampen handler om forpliktelser og hårfin balanse i ansvarsfordelingen mellom fylkeskommune, opplæringskontor og lærebedrifter. En ansvarsfordeling som i dag er forankret i forpliktende signaturer på lærekontrakten», heter det i en uttalelse fra BHN.

Kvalitetssikre utdanningene

Administrerende direktør Stein Hesstvedt i Malermestrenes Landsforbund er en av dem som har signert uttalelsen fra BHN. Han mener mye står på spill for fagutdanningene.

– Dette dreier seg om å bevare strukturen som er bygget opp, der opplæringskontorene har en viktig rolle i å kvalitetssikre utdanningene. Vi kan ikke overlate alt til bedriftene. Og fylkeskommunene kan ikke ta opplæringskontorenes rolle. Derfor er det så viktig at de fortsatt kan være part i kontrakten med lærlingene, sier Hesstvedt til Maleren.

Han stiller seg uforstående til at regjeringen i forslaget til forskrift igjen gjør et forsøk på å redusere opplæringskontorenes roe.

– De trosser alle advarsler og velger å gå i en helt annen retning enn det bransjen og fagene anbefaler. det synes jeg er rart, sier Hesstvedt.