loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
SAMARBEID: – IKEA har et ønske om å bli helt sirkulære innen 2030. De har store varehus. Så når de skal skifte ut gulv, blir det mange kvadratmeter, sier Espen Josten i Tarkett. (Foto: Tarkett)

Sirkulær økonomi i praksis

/ 2021-05-11 08:00:00

I IKEA sitt varehus i Stockholm har 10 000 m² gamle gulv blitt revet ut og sendt til Tarketts fabrikk i Ronneby for gjenvinning.

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886; i produktporteføljen inngår blant annet parkett, laminat, vinyl, linoleum og tekstilgulv. Selskapet har et betraktelig globalt miljøengasjement og er del av globale organisasjoner som blant annet World Economic Forum, Ellen MacArthur Foundations og CE 100. Tarkett har siden 2011 jobbet i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle for å skape gulvløsninger som har en positiv effekt på miljøet.

– Vi har hatt Restart-systemet i hvert fall i 10 år. Men for Norges del har dette med avfallsreduksjon og sirkulærøkonomi for alvor først blitt et tema de siste par årene. Bransjemedia omtaler bærekraft, sirkulærøkonomi og gjenbruk nesten daglig, og det er nok en grunn til det, sier teknisk sjef Espen Josten, i Tarkett.

– Jeg tror det henger sammen med bærekraftsmålene til FN satt for 2030, som nærmer seg. Kombinert med et generelt nasjonalt fokus, supplerer markedskoordinator Linn Hagtvedt, i Tarkett.

Gjenbruk

Restart-systemet til Tarkett fungerer på følgende måte: De tar tilbake kapp og svinn fra vinyl- og linoleum gulv som monteres ute på prosjekter.

– Det er gulvbelegg som akkurat har forlatt fabrikken og monteres. Så vi får så å si helt nye produkter tilbake til fabrikk som råvare, forteller Josten.

I tillegg tar de tilbake gamle teppefliser med polyamid 6 garn, samt gamle Tarkett-produserte homogene vinylgulv, produsert fra 2011 og senere.

De innsamlede produktrestene går tilbake til produksjon av nye gulvbelegg. Eller ny garnproduksjon for teppeflisene sin del.

– Flere bransjer har lignende systemer oppe og går. Men vi er, tør jeg påstå, den eneste på det norske markedet som dekker så bredt i gulvsammenheng som vi gjør, med at vi tar tilbake ulike produktgrupper. Og også gamle gulv.

Restart  og MLF

Tarkett har også signert en Restart-avtale med MLF som innebærer at bransjen kan levere gulvrester til Tarkett. De får alt utstyret som behøves for å samle inn kapp og svinn fra Tarkett, som henter og bringer kostnadsfritt.

– Vi er veldig glad for at organisasjonen for malerne og gulvleggerne i Norge ser verdien av Restart-programmet og har skrevet en avtale på vegne av medlemmene sine, og oppfordrer dem til å nyttiggjøre seg av det, sier Josten, og legger til at ettersom avtalen ble signert sent i fjor vil det nok ta litt tid før man ser effekten.

– Men det er et viktig signal Stein Hesstvedt og administrasjonen i MLF har sendt til medlemmene.

Økt bevissthet

I 2018 hentet Tarkett tilbake 60 tonn med kapp og svinn av vinylgulv. I 2019 var det 74 tonn. Og i 2020 var det 129 tonn.

– Det vil si 74 prosent økning i 2020 mot 2019. Det viser jo en tydelig trend, som indikerer at det er behov for denne løsningen, og for å ha tiltak som sikrer grønn omstilling og sirkulær økonomi i praksis. Det er en økende etterspørsel fra aktører i bransjen, sier Hagtvedt.

Samarbeidet mellom Tarkett i Sverige og IKEA er kanskje det beste eksempelet nå nylig, forteller Josten.

IKEA sitt varehus i Kungens Kurva, i Stockholm, gjennomgår renovering i disse dager. Der har 10 000 m² gamle gulv blitt revet ut og sendt til Tarketts fabrikk i Ronneby for gjenvinning. Det innsamlede gulvet blir vasket rent for lim og sparkelrester ved hjelp av en egenutviklet prosess hos Tarkett. Det resirkulerte råmaterialet blir deretter brukt som råvare til nye gulv. En del av dette er allerede brukt i IKEA sitt varehus i Jönköping.

– Det er et eksempel på sirkulærøkonomi i praksis. At det virker akkurat slik vi sier at det skal fungere, sier Josten, og legger til at prosjektet er veiledende for hvordan Tarkett vil jobbe fremover, også i Norge.

Ønsker å bli sirkulære

Totalt er prosjektet beregnet å inneha en klimabesparelse opp mot 100 tonn CO₂.

– IKEA har et ønske om å bli helt sirkulære innen 2030. De har store varehus. Så når de skal skifte ut gulv, blir det mange kvadratmeter. Her har man tatt tilbake 10 000 kvadratmeter gulvbelegg, sendt det til resirkulering og laget nye gulvbelegg av det. I stedet for at det hadde gått til energiforbrenning. Da har man spart miljøet for cirka 100 tonn CO₂, bare på det ene prosjektet, sier Josten, og legger til at de nå er i gang med noen pilotprosjekter på gamle gulv også i Norge.

– Både gammel homogen vinyl og gamle teppefliser som skal rives ut. Vi ønsker å vise at det som gjøres i Sverige også kan gjøres i Norge. At systemet fungerer også her, sier han.

Målbart tiltak

Josten understreker at dette er et konkret målbart tiltak som bransjen kan gjennomføre.

– Vi kan måle dette fra innhenting til resultat. Alt vi henter inn veies, og basert på vekt kan vi beregne CO₂ besparelse, sier han.

– Og så er det jo et økonomisk perspektiv her også for dem som benytter seg av løsningen, i og med at det er kostnader forbundet med å sende avfall til deponi, sier Hagtvedt.

– For malermesteren eller gulvleggeren kan de tro at de er såpass små at det ikke har så stor effekt, at kvantumet blir så lite. Men det er sånn at jo flere som bidrar, jo mer effekt får det i sum, sier Josten.

– Alle må bidra

Også i markedsføringsøyemed, og ved levering av priser til prosjekter, kan man informere om at man er med i ordningen og ikke bidrar med avfall på gulvbelegget som monteres. Det håndteres og sendes til resirkulering.

– Stadig flere bedrifter, både små og store, blir sertifisert i ulike miljøstyringssystemer, Miljøfyrtårn og lignende. I slike ordninger skal man bli konkret i forhold til hva man selv kan iverksette av tiltak, og dette er jo et konkret punkt, sier Hagtvedt.

– Retningslinjer og krav både fra EU og Norge vil sette press på alle etter hvert. Det er en utvikling vi ser. Alle må bidra.

Bærekraftig design

Design- og utviklingsteamet sentralt i Tarkett har hatt sirkulær økonomi og design på agendaen i mange år. Allerede på 40-tallet tok de svenske Tarkett fabrikkene vare på produksjonsrester og brukte dem i produksjonen igjen. På 90-tallet startet man så smått med å ta tilbake kapp, og bruke det på nytt.

– Når designteamet utvikler produkter, spesielt i den tiden vi er inne i nå, så snakker man om formgivning og kvalitet på et veldig langsiktig nivå. Gulvene designes for at de skal vare lenge, og når de på et tidspunkt skal skiftes ut så vil vi ha dem tilbake. Det er målet, sier Hagtvedt.

– Tarkett jobber fra vugge til vugge. Vi produserer noe som du skal kunne ta tilbake og gjenvinne, sier Josten avslutningsvis.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse